tirsdag

Vanskelige dager.

Strålende. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre. NOT AT ALL.
... Nå kan jeg nesten ikke vente til det blir helg, og til Inger og Sunniva kommer, og til vi sitter på toget på vei til Sverige. Jeg kan nesten ikke vente til å ligge hjemme på skinnsofaen mens jeg vrir og vender på meg, kan nesten ikke vente med å se mamma igjen og få se blikket hennes som konsant henger over meg og jeg kan nesten nesten ikke vente med å få litt fri fra skolen. Vet at jeg ikke vil ha høstferie, men akkurat nå vil jeg ikke så veldig mye, og jeg er ikke noe annet enn en nydelig skinnende solstråle som sutrer for ingen verdens ting. Jernmangelen begynner å kjennes på kroppen, og jeg skulle gitt mye for å være noen andre akkurat nå.
mandag

Bildeblogging.

Jeg pusser tenner. Hver dag.

Idemyldring for tema, sånn skriveoppgavegreie vi har på skolen. Den skal være ferdig til jul.



Hjertet. JA - jeg har bestemt meg for å lære delene, så jeg tok likegodt og tegnet hele greia.

Når man ikke har så mye annet å ta seg til...
 ... så lager man greier..

Fra en kveld hos Jenny: Dagrunn og en tildels bedugget Annika, som burde gått hjem og tatt kveld for forferdelig lenge siden.


Yes. Endelig har jeg også sett lyset.



Mandags morgen.

Dagen i dag startet så fint med at jeg kravlet meg opp fra senga, 0600 i halvørska, overbevist om at det var lørdag eller søndag, og at jeg helt sikkert kunne gå å legge meg igjen for så å sove videre. Men der tok jeg alvorlig feil: mandag, skole, prosjekt i samfunnsfag og først av alt: time med T på VOP, klokken 0815.
Det var en interessant time. Vi snakket om hvordan det kommer til å bli når jeg drar hjem om ei uke, hvordan vi skal gjøre det, snakket om at jeg kunne ringe ditten og datten hvis det ble nødvendig og litt forskjellige andre ting. JA, vi snakket til og med om Modum Bad.

"Ja, Annika," sa hun, "Modum er veldig flinke på traumer og sånt." Jeg nikket bare og sa at jeg hadde tenkt på det, at jeg kanskje skulle ordne noe med en søknad dit til sommeren. Sommeren, for da har jeg tid til det. Nei, det har jeg jo for så vidt heller ikke - og jeg begynner å forstå at jeg hele tiden finner på ting for å unngå steder som nettopp Modum. Men T nevnte ikke dette fabelaktige stedet fordi hun mener at jeg har problemer med å lage meg nok middag, men for noe helt annet.
Nei, jeg vet ikke jeg.






søndag

Farvel til september.

Vet at det enda er to dager igjen av september, men. Here we go:

Månedens høydepunkt: Ehm. Dunno. Stipend, kanskje. Og skole. Og muligens supersize vs. superskinny på tv3. Top Model. Og kaffe, selvfølgelig. Og... det at jeg har så fin leilighet.

Månedens nedtur: Vel, jeg har jo enda ikke sluttet å snuse, så det er vel kanskje en nedtur. Og så blir jeg så fort sliten.

BRATING denne måneden: Høstfarger, høstmørke og lettkakao under et ullpledd, med koselig musikk og fine mennesker. Ja, det er definitivt brating med september.

CRAPTING denne måneden: Kulden som kommer snikende, stygt vær og dårlig med kreativitet. Piss på tv. Ingenting å gjøre. Og følelser (hm, de har begynt å bli borte igjen..?), må vel også nevnes.

Beste shopping: Kreative duppeditter og dunjakka!

Verste shopping: Hm. Alt det jeg egentlig ikke trenger. Hva nå enn det måtte være.

Nye uttrykk: "Eh. E du fette dum?"

Jeg er hekta på: Top model, grøt og situps. Ja, du leste rett. Bevegelse. Tall. Ammagad. Det kommer til å ta kverken på meg.

Jeg spyr av: Alt for mange tanker på en gang, oppvask og rot.

Jeg er forelsket i: Ja, nei, jeg vet ikke? Hm. Kaffe? Nei. Jeg vet faktisk ikke, jeg er ikke forelska i noe som helst.

Månedens drittsekk: Åh, det orker jeg ikke fortelle engang.

Angrer på: Jeg angrer ikke på noe, jeg.

Og ellers?
Vel. Jeg har fortsatt ikke vært på noen date, jeg har brukt litt for mye penger på ingenting, jeg har vært på kino et par ganger, jeg er fortsatt singel, ja - jeg har vært på fest, og nei, jeg er ikke forelsket i noen, jeg har felt noen tårer, jeg har trent og vært aktiv, og nei, jeg har ikke skulket skolen. Fortsatt null fravær.

tommel opp: Høst, kaffe, film, skole, venner, tv, top model og klær.
tommel ned: mas om penger og ditt og datt, mat og middagslaging, ensomhet, timer som går sakte, tørr hud, kulde.

Hm.

Jeg venter enda på vendepunktet, og jeg begynner å bli redd for at det kanskje aldri kommer. Ta tak i deg selv, jente, skriker det i ørene mine - og jeg tenker på dette mennesket som dro meg med ut på gangen på fredag. "Du kan hjelpe deg selv". Kan jeg? Kan jeg virkelig?
Ofte er jeg redd for at jeg ikke har styrke nok, og jeg kunne muligens trengt et spark eller to i baken.
lørdag

Feil fot.

Noen dager er bare slik: du står opp fordi du må lage og spise frokost halv ni, og skjønner øyeblikkelig at noe er alvorlig feil. Du vrir på deg, karrer deg opp av senga, og hele kroppen skriker at det er for tidlig, for tidlig - gå å legg deg igjen, jente! Det er som om den protesterer mot sin egen eksistens, men hey, du ignorerer selvfølgelig det, for ja, du må opp, du må lage frokost, du må spise frokost - for gjør du ikke det, neivel, da går tallene nedover og enkelte mennesker begynner å hyle rundt deg igjen og til slutt blir du prakket inn i en bil med en liten eller en stor koffert igjen og kjørt av sted til et ufyselig hus og blir buret inne bak hvite vegger, der dem presser deg til å gjøre ting du absolutt ikke vil. Så ja, opp og spise frokost.

Så. Du står opp, koker havregrøt, ser ut vinduet og kjenner at du vil hyle, fordi det regner og stormen som ble meldt på nyhetene i går, virkelig har store planer om å melde sin anmarsj. Javel, tenker du, og spiser frokost mens du ser på Grey's, så trett at du holder på å sovne. Noe er feil, noe fungerer ikke, snusen er borte, tomt, nei okeida, mumler du og tar oppvasken. Sjekker facebook. Ingenting fra han kjekke gutten på skolen din som heter det samme som x'en din, og som du spurte om visste om noen festligheter i dag. Nei, okei, tenker du og feller noen tårer fordi du er så vannvittig iskald, og karrer deg tilbake til senga. Du legger deg igjen. Sovner. Halvdrømmer om tjukke mennesker som går på ski, kaker like store som fjell og om personer som synes at dem selv er stygge. Mareritt. Så, du finner ut at du like godt kan stå opp, men kroppen vil sove mer og du vrir deg opp fra senga. Koker kaffe, som du egentlig ikke vil ha, setter på en maskin med klær og stirrer ut vinduet. Snart tid for lunsj. Kan det ikke slutte å regne?

Du aner ikke hva du skal lage deg til lunsj, og selv om du har god tid, klokken er jo ikke mer enn kvart over ti, og lunsjen skal liksom ikke være før halv tolv, kjenner du at panikken kommer krypende langt der nede et sted. Du går tilbake til datamaskinen, tar noen situps på gulvet, sjekker e-posten, ingenting, nei okei, så det er en sånn dag i dag også. Mennesker maser på deg på msn, og du orker ikke, orker ikke, orker ikke noen verdens ting. Du vil sove, men kan ikke, du trenger nikotin, men er fri, og himmelen gråter sine modige tårer utenfor.
fredag

Gjennomskuet.


"Hei, kan jeg få snakke litt med deg?" Hun står framfor meg med bøkene i hendene sine, og ser på meg. Smiler så vidt. Jeg ser opp, litt sjokkert fordi det er lenge siden mennesker har sagt noe sånt til meg, og jeg lurer på hvordan jeg burde reagere. Har jeg gjort noe jeg ikke burde? Sagt noe jeg ikke skulle? Fått en eller annen elendig karakter? Er noe galt?
Nei. Ingenting er galt. Absolutt ingenting. Hun vil bare fortelle meg at hun er sykepleier, og at hun ser, har forstått og vet. Jeg nikker og smiler og sier "joda, jada, så deeet.." Hun klapper meg på skuldra. "Du ser sliten ut, A". "Nei, jeg er ikke sliten?" "Ånei." "Ja, helt sant - har det bra, jeg."
Ikke nok med det. Ordene kommer etterfulgt av noe med syk, jada, ser pjusk ut, neida, alt ok, javel, erdusikker? Jajaerheltsikker!Haraldriværtsåsikkerførihelemittliv! "Jadaneida, for du vet jo at du har hodet rett plassert," sier hun. "Mm," svarer jeg.
Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg forteller henne om madhouse, for hva annet kan jeg gjøre? Lyve? Nei, hva er vitsen? Hun er glad for at jeg forteller henne det, og sier at hun kommer til å følge med meg. Henne også? Herregud. Flott, det ja. Så gir hun meg en klem og sier at jeg bare for all del må komme å snakke med henne hvis det skulle være noe.
"Jada," svarer jeg. "Jeg skal huske på det. Det lover jeg."

Høst.

Himmelen gråter. Store, fabelaktige krokodilletårer siler ned fra himmelen ustanselig; noe det har gjort siden i går kveld. Og i følge værmeldingen, vil det fortsette i noen dager til. Regn er i og for seg helt greit; det er et typisk krype sammen på sofaen under ullpleddet - vær, med tv/film og muligens en kopp te. Ikke så ille.
Men så er det denne graderstokken som stadig ser ut til å krype nedover, og jeg kan kjenne hvordan kulden innvanderer sjela mi (oh, så dramatisk!). Flere steder i nord er det alt meldt sludd og tull, og jeg skal vedde for at det kommer til å komme snø i løpet av de tre ukene jeg er hjemme. Sukk og stønn.

Jeg er ikke akkurat noen strålende sol i dag for å si det sånn, ganske sliten og trett - og relativt klar for senga. I ettermiddag skal jeg på HEI sammen med Tonje i klassen, spinning og solarium, før jeg drar hjem og krøller meg sammen på sofaen med te og snus.
torsdag

Dagen i dag.



I dag har jeg:


  • Vært på skolen. Som vanlig. Ikke noe spennende. Leverte en samfunnsfag oppgave, crap, men sånn er det når man har sånne forferdelige kreative lærere som ber deg skrive om en eller annen ambulansehendelse fra forrige sommer. Skolen var... grei nok, for så vidt. Vi hadde et par kaotiske timer om Diffusjon og Osmose. Wihi.
  • Vært hos T dama på VOP. Det var veldig spennende - liksom. Vi snakket ikke om noe interessant. Egentlig ikke. Skal tilbake på mandag.
  • Har vasket gangen og trappa, tørket støv i leiligheta og ryddet og... hele pakka. Wopidoo. Så nå ser det relativt greit ut her.
  • Trasket meg en tur ned til byen, fordi jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøpe et nytt lerret, nye pensler og tull - fordi... jeg vil male. Og perle. Og lage greier, men tror du ikke butikken stengte 18? Joda. Irriterende. Så da svirret jeg bare rundt på Amfi i noen timer, mens jeg lurte på om jeg skulle handle noe. Jeg kjøpte en limstift.
Ellers. Ingenting. I morgen skal jeg på spinning sammen med ei i klassen, og det blir den første gangen siden... mars, tror jeg. Det kan bli spennende. Dessuten har jeg ingen planer for helga.


onsdag

Stygg legedag.

"Ja, Annika, dette var slettes ikke så bra."
"Å nei."
"Ja... du vet konsekvensene?"
"Mm."

Jeg vet ikke, jeg. For en flott dag dette er. Joajoa, den begynte greit nok. Det var så vidt at jeg klarte å komme meg opp fra senga, selv om jeg la meg halv elleve i går kveld da jeg hadde sett Grey's og pusset tenner. Men det begynner å bli mørkt på morningen, og det tar på. Jeg sto opp; pjusket meg i dusjen halvveis i ørka, ordnet frokost og trødde til skolen sammen med Dagrunn og Hanne. I dag var jeg fæl. Skitten nattbukse, superundertøy og en halvskitten genser som jeg fant i skittentøyskurven. Det regnet.
Engelsk, Gym og diverse. Gymmen var ikke morsom. Vi spilte rumpefotball - og jeg er ikke bygd for å krype på gulvet. Deretter spilte vi noe annet tull med en sånn enorm gigantisk ball, og vi skulle bare bruke hendene for å få den i mål. Javel. Dessverre var det LOV til å dytte bort mennesker, og... flere bare tok meg under armen og LØFTET meg vekk ?!?!!! Det er ikke rettferdig. Not at all.

Dagen gikk sin gang. Jeg dro til legen, stygge dame. Hun bablet om østrogen (det kvinnelige hormonet som denne kroppen min ikke produserer) og snakket om å pakke meg inn i en kjempefin maskin for å ta røntgen en eller annen gang. Beinskjørhet. Unnskyld meg; ser det ut som om jeg er ei gammel dame på åtti? Nei. Jeg fungerer aldeles utmerket, og jeg trenger ikke å ta noen røntgen greie. Hvorfor, hvorfor, hvorfor kunne jeg ikke få gå til han der ultrakompetente mannen i stedet for? Jeg vil ikke snakke med denne legedama mer. Og dessuten tar hun betalt for timene sine! Det skal hun ikke. Jeg har ikke fylt atten enda.
Slemt. Det er det det er.

Etterpå gikk jeg. Ut fra legekontoret, ut fra bygningen med "Jeg tror på et liv før døden" på veggen, og trasket i raseri bortover veien, over gangfeltet, til Amfi der jeg ikke gjorde noe som helst. Ventet på et eller annet, prøvde å få tiden til å gå. Handlet yoghurt. Dro til Prix for å møte Helle, dro hjem, så på tv, sov i senga mi sammen med Helle og bøttet innpå med et par kopper kaffe.
I dag er det siste episode av "Supersize vs superskinny," noe jeg må innrømme er veldig synd. Hva i alle dager skal jeg se fram til da på onsdager? Crap.

Og i morgen er det T - dama igjen. Men såå... såå... er det bare en time igjen med henne, og så får jeg tre uker fri. HALLELUJA. Det gjør meg glad. Frihet. Fri fra alle slike idiotiske duppeditter, som gnåler og maser - ikke at jeg skjønner at det er noe å mase for.
Dessuten må jeg begynne å knaske jerntabelletter igjen. HURRA.

Postsecret.



tirsdag

Oktober.


Jeg gleder meg til oktober.

  • 20.oktober: Annika fyller 18 år.
  • Psykiatridagene med mamma 10.oktober
  • Fri for leger i tre uker.
  • Hospitering på ambulansen i Tromsø.
  • Filmkvelder med Inger, Sunniva og Silje.
  • Møte Karianne igjen.
  • Ta tattovering.
  • Stipend.
  • Tur til Sverige 3.oktober
  • Kino. Kino. Kino! Det kommer uendelig mange filmer på kino som jeg har lyst til å se.
  • Turer på kafe.
<3
mandag

Kveld.

Ordet ferie gir meg vondt i magen.
NEI, jeg tuller ikke. For første gang på år gruer jeg meg til å få fri fra skolen, for jeg aner ikke hva jeg skal ta meg til. Ei hel fuckings uke med fri! De fleste jeg kjenner stråler av glede rundt sånne ferietider, er overlykkelige fordi de slipper å gå på skolen i noen dager, kan se på tv og sove så lenge de vil, gjøre de tingene de har lyst til, gjøre ingenting, bare være, glo på film og sitte på datamaskinen. Men dessverre for meg har jeg det ikke likedan. Jeg vil ikke ha fri, jeg vil helst arbeide 24 timer i døgnet, holde på med noe hele tiden - for ellers går jeg på veggen. Greit. Hadde det vært sånn at Troms har ferie samtidig, hadde det kanskje vært noe å se fram til - men så er det dessverre den lille greia med at Tromsø ikke har høstferie, og jeg bor i Nordland for øyeblikket, og jeg skal hjem i høstferien. Drar til Tromsø like etter at jeg, Inger og Sunniva kommer tilbake fra Luleå, og ja, jeg må ærlig innrømme: jeg har ikke så veeeldig lyst til det.
Hjem til skinnsofa, timer på datamaskinen og frustrasjon fordi jeg ikke vet hva jeg skal finne på. Nei, jeg kan ikke være her: alle reiser jo hjem i ferien, og blir der fordi vi har praksis like etterpå. Så. Da får jeg vel reise hjem jeg også.

Jeg vil heller være på skolen. Helt sant.
Joa, men så liker jeg skolen. Jeg har ikke noe fravær, annet enn alle disse idiotiske legegreiene jeg surrer til en gang i uka, og det er ikke så verst. Det er egentlig bra - for på denne tiden i fjor hadde jeg allerede rukket å sykemelde meg. Det er annerledes i år. Jeg kan ikke være borte, fordi pensumet er krevende, og for å forstå det jeg skal kunne, må jeg nesten være til stedet i timene. Dessuten har skolen et freaky opplegg hvis man begynner å sluntre unna, gå hjem midt på dagen, og lar være å møte opp uten å si i fra. Så hva annet kan man gjøre enn å være der? Og hva i alle dager skulle jeg gjøre hjemme hele dagen?

Vel vel. Fin kveld. Jeg har sett Top Model og storkost meg i sofaen under ullpleddet mens jeg drakk iskaldt vann som har stått i kjøleskapet i noen timer, og irriterte meg over Vendela. At det går an å være sånn? Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan et menneske får en såå... irriterende væremåte.
Dessuten har jeg vært flink: jeg har gjort ferdig innleveringa i Kommunikasjon, den skal være ferdig til onsdag.
Jeg har vært på butikken for å handle noen greier, hurrahurrahurra for regn og høstmørke og for meg som plutselig har begynt å løpe i stedet for å gå. Jajamennsann. Butikken var en opplevelse i seg selv; dama i kassa var tydelig drittlei av å være på jobb, og hun gjorde sånn at jeg var nødt til å betale i TO omganger, fordi hun ikke klarte å få med seg alt på en gang. Hallais, sier jeg bare.

Dessuten gleder jeg meg veldig til psykiatridagene 10.oktober, som mamma og jeg skal på!

Diverse skole.

Skolehverdag:


Peace - Burre (Fred - Børre) i klassen min, og Renie som man så vidt kan se.
Tingen på fanget hans er maskotten vår, tror jeg. Jeg er jammen ikke så veldig sikker.

Her en dag fant vi en nakkekrage. Her er Annika og Rannveig i full aksjon for å finne ut hvordan denne greia egentlig fungerer. Og... vi kom fram til at nakkekrage er veldig pent.

Rommet bak klasserommet. Har en sånn "liksom- ambulanse" der. Menneskene på bildet er Hanne og Karin.

Pent. Klasserommet. Meg, Tonje med brunt hår, Jenny med hvit lue og Renie i bakgrunnen.

Kantina. Kaffe må man ha hver dag.
søndag

Florlett.

Ensom gitarsolo
i nattemørket
spinkel jentestemme
nynner Dylan og
blowin’ in the wind

Høst
bladene faller fort
gult og blått og grønt
brunt og grått
regndråpe mot
en rute

liten hånd rundt
sort hals – formet
lyd av glede
blanke strenger
sort neglelakk

åh
hun puster, hun
puster frossen dugg
mot et åpent speil
ler, danser mot
deg med åpne
hender

og lev, og lev, og lev
tynne ben i sko med størrelse
trettisju, lettkledd satengkjole
blonder, sort
synger mot deg
i toneløse metaforer

et halvt hjerte
intet eller alt,
skrubbsår på knær
i en fiolett sommerkveld
hviskende ord, en stille
bris

”fortell meg ikke
at sorgen er en gave”


Annika, 15 år. Høst 2006

Jøuda.


Søndag.
Jeg kunne likt søndager hvis alle bare hadde startet som denne, og holdt seg midt på treet resten av dagen. Den begynte greit. Jeg som står opp, jeg som koker havregrøt, koker vann og ordner meg en kopp lettkakao. Jeg som krøller meg sammen i sofaen under ullpleddet og ser på en eller annen latterlig film; "Americas Sweetheart". Vasker opp. Skribler ned noen linjer på ei innlevering vi har til onsdag. Leser ferdig "Dødelig ideal". Feller noen tårer, fordi Marya er så sterk og fordi hun overlever tross alle odds. Trykker på datamaskinen (har jeg forresten nevnt at jeg ikke kan fordra pcn lengre..?)

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gå ut i dag. MEN. Så holdt jeg på å bli sprø. Jeg flyttet meg fra datamaskinen til gulvet og fra gulvet til sofaen og fra sofaen til senga, vandret hvileløst omkring mellom toalettet og kjøkkenbenken, surret rundt og rundt, tygget tyggegummi og puttet en ny snus i kjeften annen hvert minutt. Sånt er til å bli sprø av. Såå... da klokka var ni, og kveldsmaten var plassert i magen, trasket jeg bortover veien i dunjakka, møtte Dagrunn og gikk en liten tur rundt omkring i høstmørket.

Høst. Og snart vinter. Jeg vil ikke tenke på det, for jeg kan kjenne kulden allerede, og jeg har ikke en fjerneste anelse om hvordan jeg skal overleve vinteren. Jeg ser for meg hvordan det blir: Annika, iskald. 494093840 strømpebukser. Tre ullgensre. Dunjakke. Kulde er noe av det verste som finnes; og ikke nok med at jeg har en indre iskald fryseboks som svømmer igjennom blodårene mine, vil jo kulden komme utenfra også. Hurra - meg - rundt.

Og ellers?
Nei. I morgen er det mandag igjen. Skole, Top Model og lekser jeg må prøve å få gjort. Dessuten skal vi ha en rettsak i Samfunnsfagen som jeg ikke egentlig vet hva dreier seg om, og alle lærerne mine er på et eller annet jallakurs, så vi skal holde på med HLR (hjerte lunge redning) hele dagen. Jajamennsann.
Det er bare to uker igjen til høstferien nå, og så er det tur til Sverige, hospitering på ambulansen i Tromsø - noe som vil si at jeg kommer til å være hos mamma og pappa i tre uker.

Jeez. Jeg vet ikke hva jeg tenker om det. Nå skal jeg snart legge meg, og hvis jeg ikke får sove, ja, da kan jeg jo bruke natta på å tenke ut hva jeg skal drikke i morgen tidlig, og planlegge hva jeg skal spise til middag. Det er faktisk ganske vanskelig, det der.
lørdag

Braliv.


1.Er du singel?
- Eh, nei? Jeg er gift med varmeflaska, forlovet med Helle, og har noe på G med senga mi. Så


2. Røyker du?
- Nei. Ikke på ordentlig. Bare når jeg er på fest. Og når noen har en liten... sigarett å donere vekk til en fattig sjel.


3. Bor du hjemme med familien?
- Næh. Det gjør jeg ikke. Jeg bor aaaaalene! Ammagad. Jeg har blitt voksen.


4. Jobber eller går du på skole?
- 100% fulltid. På skolen. Og det er evig nok jobb for meg, det. Ellers er jeg jo aktiv yrkeskvinne da; skribent i dagboka fra sofaen. Når jeg gidder.


5. Har du bil eller annet kjøretøy?
- Jeez. Jeg har apostlenes hester. Har ikke du..? Veldig effektiv framgangsmåte.


6. Hvor i landet bor du?
- Litt sånn nord og opp et par bakker.


7. Hvilken dialekt har du?
- Kvaløyadialekt, hva nå enn det er fornoe. Veldig pent. Vi sier "kain" og "vainn" og "mainn".


8. Hva heter du?
- Leif.


9. Hvor ofte trener du?
- Hva defineres som trening..? Jeg er i væffal i kjempeenormfysisk aktivitet hver dag, for jeg går faktisk til skolen. HALLAIS. Og så trener jeg styrke. Hele tiden.


10. Hvor høy er du?
- Høyere enn deg.
(... 160 cm)


11. Kysser du motsatt kjønn?
- NEI. Jeg kysser bare meg selv i speilet.


12. Ditt sko-nummer?
- 36/ 37.


13. Din øyenfarge?
- Like gusjefarget som den sennepen du helt sikkert ikke har i kjøleskapet. Med mindre du spiser pølser.


14. Favoritt-mat og drikke?
- Kaffe, LettKakao, Kuli Juice, Fun Light saft (gå å dø aspartam), Pepsi max.
Mat? I dunno. Grøt, sikkert. Jaja. Grøt - HAVREGRØT. Epler med kanel. Most banan med kanel. Yoplait Yoghurt. Ehm. Vårruller? Ja. Sikkert. Sånne veggisgreier. Og så er jeg glad i markell i tomat og egg.


15. Nevn noen favoritt-filmer/serier?
- Tja. Supersize vs superskinny. Top Model. Grey's. Smallville. OC. Hotell Cæsar, selv om det er til å bli flau av. CSI. Alle de der overnaturlige greiene som går på TvNorge.
Og... dessuten ser jeg bestandig Under samme tak klokken 1600 hver dag. JEPP.


16. Nevn en favoritt?
- Mamma.


17. Hva slags tøy sover du i?
- Det som faller meg inn. Det kommer veldig an på hvor kaldt det er på soverommet mitt.


18. Snorker du?
- Sikkert. Det vet vel ikke jeg. Når jeg sover, hører jeg ikke så mye.


19. Er du kooosete?
- Jadda. Litt i alle fall.


20. Har du piercing eller tattovering?
- Ørene. Men skal snaaaart ta tattovering! Bursdagsgave til meg selv. Men hva det blir, det sier jeg ikke bort. Høhøhøhø.


21. Er du mørkredd?
- Nja. Ikke hjemme, når jeg er inne. Men når jeg skal ut og gå... tja. husker ikke. Jeg var i alle fall det en gang i tiden, da jeg var yngre.


22. Din hårfarge?
- ROSA.


23. Klem eller kos?
- Klem. Klem. Kleeeem.


24. Favoritt godteri?
- TYGGIS.

Lørdag.


Slik starter alle dager: oppvask. Dette er riktignok oppvasken etter lunsjen, men hurra meg rundt så morsomt det er! Hendene mine har forresten blitt... ganske tørre av all den vaskinga, så jeg smører meg med krem hele tiden. Spennende? Ja.


Innholdet i skapet over vasken. Tenkte jeg kunne dele det med dere.
(... det går ca. en boks kanel i uka *tommel opp*)

Oioi, så blid jeg er. På tur ut døren for å møte Dugrus borti veien.

For å få tiden til å gå på morningen så jeg denne filmen. Den var ikke
så mye å rope hurra for akkurat.

Utenfor huset til Dagrunn/ Dugrus.


Pose, pose. Se: høstløvet er kommet. Den store stygge bygninga i bakgrunnen er sykehuset her.



Dagrunn! Jeg tror hun har plukket seg et par rognebær...?


Peace - Børre og Dugrus på Amfi. Dugrus sitter og ler for seg selv. Hun pleier det. Det er søtt.


Helle var i Sverige forrige helg, og kjøpte meg gave. Hearts.
Snus, te og en pakke med tyggegummi (TOY - som Jenny sier).


Jeg skulle egentlig ikke bruke noen penger i dag... men...
så fant jeg disse sommerfuglene på halv pris, og jeg bare måtte kjøpe dem. Nå henger de på veggen over sofaen min.

Hva annet har jeg gjort i dag? Ingenting. Hva skal jeg gjøre? Ingenting. Jeg er sliten og trett, og skal bruke tiden på å sove, glo på tv og kanskje gjøre litt lekser. Det er snakk om at folket skal ut i kveld, men jeg kjenner ikke... at jeg orker egentlig. Eller. Aner ikke. Det endte opp med at jeg dro til Jenny likevel i går kveld, for å se en film som det ikke ble noe av. For... vi hadde noe trøbbel med en eller annen kabel, og jeg drakk spriten hennes, ble full og gikk hjem. Hurrahurrahurra for meg! Jeez. Men i kveld er det jo "Vil du bli millionær på tv", og det er noen år siden jeg så på det sist, så det er i alle fall noe.
fredag

Lang dag.

Takk Gud for besteforeldre.
Besteforeldre som blir kjempeglad for at du kommer på besøk, koker kaffe og tilbyr deg kaker og diverse - selv om de vet at du egentlig ikke spiser sånt. Besteforeldre som vet at ting kan være vanskelig i blant, og som tilbyr deg ei seng som du kan få sove i, hvis du ikke har lyst til å være alene. Besteforeldre som kjører deg fra deres hus og hjem til leiligheta de, selv om det bare er ti minutter å gå, hvis man går fort. Besteforeldre som stopper utenfor Prix og venter tålmodig på deg, selv om du bruker 15 minutter og ender opp med å bare kjøpe en pakke skummetmelk. Besteforeldre som er der, og som elsker deg for akkurat sånn som du er, selv om du ikke lengre går i lange skjørt og i kirka hver søndag.
Jeg er glad i dem.

Det har vært en lang dag, og jeg er klar for senga. Litt for tidlig, for klokka er bare åtte, og jeg har enda noen kalorier jeg må innta før jeg tar kveld. Sukk. Det er lange dager. Jeg står opp klokken seks for å rekke å koke havregrøten, spise og dusje, deretter trør jeg på skolen, er på skolen hele dagen (jeg har faktisk... ingen fraværsdager enda!), og går hjem, kaputt og sliten. Så er det skolearbeid, tv, vasking og rydding og diverse, og når klokken er ti, er jeg for lenge siden relativt død.

Velvel. Etter skolen i dag, dro jeg, Dagrunn, Karolius og Jenny på utflukt til Ankenes. Vi kom oss gratis på bussen, fordi vi liksom hadde en "sånn hvit lapp", som de ga ut i løpet av de første ukene på skolen - et slags midletidlig busskort for de som må ta buss til skolen. Vi trasket rundt på Europris, og jeg kjøpte meg to lyspærer som ikke passet til lampa mi. Vi var innom Kiwi og Rema, handlet litt mat og diverse, og ble kjørt tilbake til byen av Renie i klassen min. Hurra for mennesker med bil!

Deretter... dro jeg innom besteforeldrene mine og var der i noen timer. Snakket om alt og ingenting med mor, drakk kaffe og leste avisa. Det var okei, og det er fint å ha et sånt sted å dra til.

Egentlig har jeg ikke ord for hvor sliten jeg er. Alle musklene i kroppen min verker, og middagen i dag besto av en banan og en yoghurt. Men... er man på utflukt, så er man på utflukt. Sukk. Og nå har jeg egentlig avtalt med Dagrunn, Karolius og Jenny at jeg skal komme til Jenny og se på film, men helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker. Senga skriker i ørene mine.

Se ut.

Vi har tatt blodtrykket på hverandre, og for et sjokk (liksom) det var da jeg fikk vite at blodtrykket mitt har falt litt i det siste.
"Ja, men man kan jo nesten se på deg at du har et lavt trykk, da," sa læreren min, "du er ikke akkurat noen bolle."

Og spørsmålet er - kan man det? Jeg har ikke en fjerneste anelse om hvordan jeg ser ut, om jeg er liten eller stor eller sånn eller sånn eller sånn. Jeg har ikke helfigurspeil hjemme i leiligheta, så... ja. Nei. Jeg har ikke peiling. Noen ganger skulle jeg ønske noen ville fortelle meg hvordan jeg ligger an for tiden, sånn at jeg hadde en viss oversikt over... ja. Jeg vet ikke.
torsdag

dear god

Torsdag.


Torsdag. Snart helg. Og jeg vet helt egentlig ikke om jeg ser fram til det, for jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til når jeg ikke har denne skolen jeg må dra på. Timene, dagene og minuttene der jeg har fri, snegler seg av sted og ender som regel opp med det samme: stå opp, spise frokost, sove, spise lunjs, sove, se på tv, rydde, vaske, spise en yoghurt, sove, lage middag and so on. Jeg kan ikke fordra det.
Heldigvis har jeg så innmari mye lekser nå, så... jeg kan jo alltids begrave meg i dem.
Jeg hater dette russestyret som er på skolen min. I flere uker har de menneskene som virkelig engasjerer seg for dette, diskutert om vi skal være svart eller blå, og hele greia tar heeelt av. Krangler om ditten og datten, skriver lister over hvor mange som vil være det eller det eller det, og jeg kjenner at det går meg på nervene. Spiller det noen rolle? Er det ikke bare å være en farge? Hvor morsom denne russetida blir, burde jo ikke være avhengig av fargen på buksa eller lua! ... Det blir jo ikke mer morro enn vi lager selv.
Sliten, og jeg vil hjem for å sove. Trenger mer søvn, masse mer, men så er det dette lille problemet med at jeg ikke har tid. Det er så mange ting som skal gjøres i dag: vaske badet og gangen og klær, brette klær, rydde leiligheta, tørke støv, lage middag, gjøre lekser, og så har jeg avtalt med Helle at jeg skal på en eller annen tjallaballa konsert i kveld klokken åtte. Ikke at jeg føler så veldig for det, men er sikkert okei å komme seg ut litt.
Nå er forresten togbillettene til Luleå bestilt også! Gleder meg.
onsdag

Shadow.


I wish you'd see it on my face
But I'm caught up in those long lost days
And how can I then make you see
When I don't even know me


Following my footsteps home
This time I'm walking alone
Trying hard to be someone
I don't even know


I feel like a shadow
Walking behind who you think I am
Just like my shadow
Wanting to see the sun again
I'm your shadow
And I'm lost
Just like my shadow


Thought I'd light me bright and new
But my candle burnt out long before you
Now I'm the one who's got to pay
I'm finding me a better day



Maria Mena

Secret.


Hvordan blir stolt av deg selv?


... JO!
Ha gym. Vær aktiv, gjennomfør, press deg selv, gjør det du skal - le når du faller, reis deg igjen, balanser, ta situps, smil selv når du ikke får til. Prøv.
- For det er akkurat det jeg har gjort. Jeg har hatt gym, og tro det eller ei: DET var ufattelig morsomt. Til tross for at det var intervalltrening, og jeg løp opp og ned i ei trapp 4 x 4 minutter. Men hey, det var veldig verdt det.

Applaus til meg. Jeg klarer mer enn jeg trodde.
tirsdag

Lars er teit.


Lars Pars (som har... SARS) er ganske teit, for han prøver å gjøre meg glad med å sende meg fine flotte greier. Vet ikke om jeg skulle le? Bare se:



Morsomt? Nei. Ikke så veldig. Men kattene var i alle fall søte.

Jeg er en drittsekk.

Det er ikke noen hemmelighet, men: Norge suger. En slik liten filleting som TV2 Nyhetene og Tabloid kan få meg til å fly i taket, og jeg kjenner at raseriet koker og bobler på innsiden. Hvilke mennesker er det egentlig som bor her? Hva driver vi med? Og hvor i alle herrens navn og rike har vi hodene våre?

Det er som om hjernecellene til diverse politikere er plantet midt i det eneste stedet som de er svært flinke til å bruke: rumpa. For hva gjør de? Jo. Sitter på rumpa og bruker kjeften, og for å være helt ærlig, så er ikke det så veldig mye å rope hurra for. Vi skal liksom være stolte og glade for at vi har et så bra politisk system, og for all denne flotte ytringsfriheten vår, og mulighetene vi har til å være med på å påvirke samfunnet. In my ass.

Når jeg ser på nyhetene, får jeg lyst til å grine. Jeg kjenner jeg blir rasende, fordi det slår meg som en knyttneve, hardt i magen, hvor latterlige og patetiske vi er. Latterlige og patetiske fordi vi bruker alle pengene våre på å skryte av hvor flotte vi er til å ta vare på folket vårt, hvor fabelaktige vi er til ditten og datten, bruker pengene til staten til å inngå flotte allianser med USA, sånn at Bush og kompaniet kan like oss bedre.

Vi bruker pengene til å redde regnskoger på andre siden av jorda, sånn at de menneskene som bor der kan få noen milliliter med friskere luft, vi bruker pengene våre på å redde havskillpaddene og edderkoppene i Langtvekkistan, sender penger og materiale til barn og mennesker i Sør – Afrika; til tross for at vi vet at mesteparten av dem allerede er dødsdømt. Vi bruker pengene våre til å kjøpe oss en fin flott plass på topp ti lista over de mest populære landene i verden. For hva da? Bedre selvfølelse? Bedre selvtillitt?

Vi, som knapt klarer å ta vare på vårt eget folkeslag, prøver å redde et HIV smittet barn i Afrika med noen millioner kroner, mens vi lar våre egne kreftsyke barn være uten behandling. Vi redder hellige super - kyr ikledd supermann drakt i India, mens den eldre garde har fått liggesår i baken og støver ned i et skittent hjem, fordi de er uten hjelpepleiere og sykehjemsplass.

Patetisk, sier jeg. Nei – det er ikke det at jeg mener at vi skal gi blaffen i å sende penger til huttiheita, men hva med å prioritere det Norske folk? Hvorfor skal vi PRØVE å redde verden, når vi ikke engang klarer å ta vare på oss selv?

Energi.

Det er dager, og dagene er rosa og grønne og blå, sorte og lille og grå, surrende og murrende som en kanon full av fargesprakende greier, eksploderende og søkende på innsiden av denne kroppen, denne tingen som liksom skal være... meg. Hoppende og dansende, full av ord som strømmer i en strøm uten stans, uten punktum, uten komma, uten sammenheng. Stopper ikke, tar ikke pauser.
Søvn, hva er det? Mat, hva er det? Åh, som jeg vil løpe og danse og være ukritisk. Drege kortet, svi av penger, løpe tusenvis av mil, synge singstar til langt på natt, og for å ikke snakke om disse bøkene! Så mange bøker! Hvordan i alle herrensnavn og rike skal jeg få tid til å lese alle disse fabelaktige ordene?
Farger. Som svir.
mandag

Åh, guud.


I suck. That's my secret.
Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive