"Ja, Annika, dette var slettes ikke så bra."
"Å nei."
"Ja... du vet konsekvensene?"
"Mm."

Jeg vet ikke, jeg. For en flott dag dette er. Joajoa, den begynte greit nok. Det var så vidt at jeg klarte å komme meg opp fra senga, selv om jeg la meg halv elleve i går kveld da jeg hadde sett Grey's og pusset tenner. Men det begynner å bli mørkt på morningen, og det tar på. Jeg sto opp; pjusket meg i dusjen halvveis i ørka, ordnet frokost og trødde til skolen sammen med Dagrunn og Hanne. I dag var jeg fæl. Skitten nattbukse, superundertøy og en halvskitten genser som jeg fant i skittentøyskurven. Det regnet.
Engelsk, Gym og diverse. Gymmen var ikke morsom. Vi spilte rumpefotball - og jeg er ikke bygd for å krype på gulvet. Deretter spilte vi noe annet tull med en sånn enorm gigantisk ball, og vi skulle bare bruke hendene for å få den i mål. Javel. Dessverre var det LOV til å dytte bort mennesker, og... flere bare tok meg under armen og LØFTET meg vekk ?!?!!! Det er ikke rettferdig. Not at all.

Dagen gikk sin gang. Jeg dro til legen, stygge dame. Hun bablet om østrogen (det kvinnelige hormonet som denne kroppen min ikke produserer) og snakket om å pakke meg inn i en kjempefin maskin for å ta røntgen en eller annen gang. Beinskjørhet. Unnskyld meg; ser det ut som om jeg er ei gammel dame på åtti? Nei. Jeg fungerer aldeles utmerket, og jeg trenger ikke å ta noen røntgen greie. Hvorfor, hvorfor, hvorfor kunne jeg ikke få gå til han der ultrakompetente mannen i stedet for? Jeg vil ikke snakke med denne legedama mer. Og dessuten tar hun betalt for timene sine! Det skal hun ikke. Jeg har ikke fylt atten enda.
Slemt. Det er det det er.

Etterpå gikk jeg. Ut fra legekontoret, ut fra bygningen med "Jeg tror på et liv før døden" på veggen, og trasket i raseri bortover veien, over gangfeltet, til Amfi der jeg ikke gjorde noe som helst. Ventet på et eller annet, prøvde å få tiden til å gå. Handlet yoghurt. Dro til Prix for å møte Helle, dro hjem, så på tv, sov i senga mi sammen med Helle og bøttet innpå med et par kopper kaffe.
I dag er det siste episode av "Supersize vs superskinny," noe jeg må innrømme er veldig synd. Hva i alle dager skal jeg se fram til da på onsdager? Crap.

Og i morgen er det T - dama igjen. Men såå... såå... er det bare en time igjen med henne, og så får jeg tre uker fri. HALLELUJA. Det gjør meg glad. Frihet. Fri fra alle slike idiotiske duppeditter, som gnåler og maser - ikke at jeg skjønner at det er noe å mase for.
Dessuten må jeg begynne å knaske jerntabelletter igjen. HURRA.