vi har spist på uttallige rasteplasser, slike som er et fint
oppholdssted for mygg og andre koselige skapninger og
etter et visst antall polarbrød, varmt vann og flekkete
duker er det ikke så rart at surleppa henger langt ned på brystet

en dag var vi på Scandic og spiste hotellfrokost

vi har vært på tur i en park sammen med søskenbarn

vi har vandret i Sveriges gater sammen med
onkel, tante og div søskenbarn

jeg, lillesøster og søskenbarn har klatret i trær
utenfor slottet

vi har hørt på Harry Potter i, totalt, 25 timer

lillesøster og jeg har lest t-bane ruter, studert kart
og diverse fargede linjer på en stasjon

vi har kjent på vannet i en falsk foss

og drukket masse brus
(bilde: lillebror, meg og søskenbarn)

jeg har spilt minigolf til den store tapermedaljen

lillebror, lillesøster og jeg har besøkt Grøna Lund
og tatt alt for skumle karuseller som ga meg hjerteproblemer

jeg har lekt på lekeplasser

og lillesøster har vært opptatt med "Formørkelsen"

Selvfølgelig var vi innom Dronning-parken eller hva den
nå enn heter. Der var det fint

I en dyrepark satt lillesøster på en kamel.
Det gjorde for så vidt jeg også

Vi så ape-babyer, og jeg fant endelig mitt livs kjærlighet

Her er jeg midt i en kleskrise pga varmen
og det er slik jeg ser ut når jeg er grinete

vi har hatt grillfest på en uteplass utenfor
leiligheta til tante og onkel

og prøvd solbriller i Gamla stan.

i dag har vi vært på teknikens hus her i Luleå, akkurat som vi gjorde da jeg var liten

der hilste lillesøster på en robot

og jeg vasket gull, uten å finne noe


ikke minst; sliten kroppI morgen drar vi videre mot Stockholm.

selv om jeg ikke hadde "lyst", ble jeg med likevel
og jeg måttte le litt mens vi ventet på sjåfør -pappa

som har fått tak i en GPS,
noe som er like fengende for ham
som en fantastisk film

vi spiste lunsj på en
murkant i gokk

slik ser brodern ut

og... vi var innom Kilpis.
Det blir ikke mer moro en man lager selv, sier de
og ja, dette er virkelig tatt fra min beste side

I dag velger jeg å fokusere på de fine minnene jeg har fra det siste halve året.

for eksempel ting som

da jeg kom til Capio i januar, og etter hvert husket hvordan man
ler - ekte og på ordentlig

den første 17.maien på veldig lenge
der jeg kunne gå på Egon sammen med mennesker jeg er glad i
uten å gråte fordi jeg åpnet menyen

den fine sydenturen sammen med mamma og lillesøster
der jeg for første gang, på årevis,
faktisk kunne ha det bra og nyte de dagene vi tilbrakte der

grillturen med Inger og Sunniva
der jeg kunne løpe i vannet
uten å fryse ihjel, fordi blodomløpet mitt fungerer
nesten som det skal

Harry-turen til Sverige sammen med fantastiske jenter
som jeg har blitt fryktelig glad i
jenter som fyller meg med håp og kjærlighet

turen til Madeira
der jeg kunne le sammen med Inger
av syngende kelnere og grillede sardiner med hode og hale
der jeg kunne gå i bikini uten å grine
der jeg kunne våkne uten panikk for dagene som kom til å komme

og mange, mange flere
all tiden sammen med vennene mine,
kvalitetstid med familien,
mennesker som stiller opp, klemmer som betyr noe,
hender å holde i

gode ting, fine minner som jeg er takknemmelig for;
fordi jeg har fått være en del av noe jeg ikke trodde fantes

fordi jeg har fått kjenne på livet, på hvordan det er å være levende

fordi jeg, selv på dager der alt ser sort og grusomt ut, fortsatt vet at det er mye fint som venter, og som jeg før eller siden kommer til å få ta del i

fordi så mange har fortalt meg at det går an å bli frisk

fordi det er mennesker, som dere, som orker å følge med på det jeg skriver - den støtten og alle tilbakemeldingene gir meg noe jeg ikke kan beskrive

fordi verden er vakker, fordi livet kan være fantastisk, fordi jeg tror at man kan lære å elske seg selv

hjertet mitt er fylt med håp; for meg, og for dere som har det vondt


jeg gråter.

Takk.

"Jeg tror det er noe galt med øynene mine. Det er noe som er litt feil tror jeg," skrev jeg på ei melding til mamma da jeg hadde spist frokost.
Som den sykepleieren hun er, kom hun selvfølgelig med en haug med logiske forklaringer, og ba meg sjekke felleskatalogen nok en gang. Det kunne jo hende at jeg hadde oversett noe.

Så, jeg gjorde som hun foreslo og klikket meg inn på Felleskatalogen for sikkert hundrogørtende gang i løpet av dette året, for å ta nok en titt på bivirkningene som kan følge med disse herlige solbærpillene jeg svelger hver eneste dag; stygge-selvoppløsende greier som smaker dritt, men som likevel har en fantastisk effekt på både sjel og hjerneceller. For en stund siden innbillte jeg meg at jeg var imumn mot slike ting, men jeg har som vanlig, tatt fullstendig feil. De fungerer!

Klikk, klikk og trykking på den greia som gjør sånn at man får frem resten av teksten, til jeg kom fram til et ganske langt avsnitt som heter BIVIRKNINGER. Flerfoldige avsnitt, med mange forskjellige kategorier, oppdelt i svært vanlige, vanlige osv.

Og der sto det svart på hvitt, en lett blanding mellom svært vanlige og vanlige:
bivirkningene kan være hodepine, svimmelhet, munntørrhet, dobbeltsyn eller tåkesyn, kvalme eller oppkast, skjelving og en haug med andre ting.

Siden jeg tidligere bare har fått litt hodepine her og der, har jeg alltid oversett alt annet og ikke brydd meg om å lese resten av teksten. Kanskje ikke akkurat så trivelige bivirkninger, men det er ikke så mye å gjøre med det - og heldig som jeg er, har jeg vissnok fått et snev av alt sammen. Ja,ja, det er i alle fall en trøst at de forsvinner. Jeg vet i alle fall hva som var og som delvis er galt, det er jo en trøst.

Grunnen til at det er en vaskehånd over teksten, som rett og slett ikke passer inn, er fordi jeg har planer om å sette hele huset på hodet. Det er vaskedag, bakedag og allverdens siden det ikke er mange dager igjen før hele familien (bortsett fra hunden vår), skal på bilferie til Sverige. Det kan jo ikke se ut som tredje verdenskrig her, for det verste som finnes er å komme hjem til et rotete hus.