"Jeg tror det er noe galt med øynene mine. Det er noe som er litt feil tror jeg," skrev jeg på ei melding til mamma da jeg hadde spist frokost.
Som den sykepleieren hun er, kom hun selvfølgelig med en haug med logiske forklaringer, og ba meg sjekke felleskatalogen nok en gang. Det kunne jo hende at jeg hadde oversett noe.

Så, jeg gjorde som hun foreslo og klikket meg inn på Felleskatalogen for sikkert hundrogørtende gang i løpet av dette året, for å ta nok en titt på bivirkningene som kan følge med disse herlige solbærpillene jeg svelger hver eneste dag; stygge-selvoppløsende greier som smaker dritt, men som likevel har en fantastisk effekt på både sjel og hjerneceller. For en stund siden innbillte jeg meg at jeg var imumn mot slike ting, men jeg har som vanlig, tatt fullstendig feil. De fungerer!

Klikk, klikk og trykking på den greia som gjør sånn at man får frem resten av teksten, til jeg kom fram til et ganske langt avsnitt som heter BIVIRKNINGER. Flerfoldige avsnitt, med mange forskjellige kategorier, oppdelt i svært vanlige, vanlige osv.

Og der sto det svart på hvitt, en lett blanding mellom svært vanlige og vanlige:
bivirkningene kan være hodepine, svimmelhet, munntørrhet, dobbeltsyn eller tåkesyn, kvalme eller oppkast, skjelving og en haug med andre ting.

Siden jeg tidligere bare har fått litt hodepine her og der, har jeg alltid oversett alt annet og ikke brydd meg om å lese resten av teksten. Kanskje ikke akkurat så trivelige bivirkninger, men det er ikke så mye å gjøre med det - og heldig som jeg er, har jeg vissnok fått et snev av alt sammen. Ja,ja, det er i alle fall en trøst at de forsvinner. Jeg vet i alle fall hva som var og som delvis er galt, det er jo en trøst.

Grunnen til at det er en vaskehånd over teksten, som rett og slett ikke passer inn, er fordi jeg har planer om å sette hele huset på hodet. Det er vaskedag, bakedag og allverdens siden det ikke er mange dager igjen før hele familien (bortsett fra hunden vår), skal på bilferie til Sverige. Det kan jo ikke se ut som tredje verdenskrig her, for det verste som finnes er å komme hjem til et rotete hus.