I dag velger jeg å fokusere på de fine minnene jeg har fra det siste halve året.

for eksempel ting som

da jeg kom til Capio i januar, og etter hvert husket hvordan man
ler - ekte og på ordentlig

den første 17.maien på veldig lenge
der jeg kunne gå på Egon sammen med mennesker jeg er glad i
uten å gråte fordi jeg åpnet menyen

den fine sydenturen sammen med mamma og lillesøster
der jeg for første gang, på årevis,
faktisk kunne ha det bra og nyte de dagene vi tilbrakte der

grillturen med Inger og Sunniva
der jeg kunne løpe i vannet
uten å fryse ihjel, fordi blodomløpet mitt fungerer
nesten som det skal

Harry-turen til Sverige sammen med fantastiske jenter
som jeg har blitt fryktelig glad i
jenter som fyller meg med håp og kjærlighet

turen til Madeira
der jeg kunne le sammen med Inger
av syngende kelnere og grillede sardiner med hode og hale
der jeg kunne gå i bikini uten å grine
der jeg kunne våkne uten panikk for dagene som kom til å komme

og mange, mange flere
all tiden sammen med vennene mine,
kvalitetstid med familien,
mennesker som stiller opp, klemmer som betyr noe,
hender å holde i

gode ting, fine minner som jeg er takknemmelig for;
fordi jeg har fått være en del av noe jeg ikke trodde fantes

fordi jeg har fått kjenne på livet, på hvordan det er å være levende

fordi jeg, selv på dager der alt ser sort og grusomt ut, fortsatt vet at det er mye fint som venter, og som jeg før eller siden kommer til å få ta del i

fordi så mange har fortalt meg at det går an å bli frisk

fordi det er mennesker, som dere, som orker å følge med på det jeg skriver - den støtten og alle tilbakemeldingene gir meg noe jeg ikke kan beskrive

fordi verden er vakker, fordi livet kan være fantastisk, fordi jeg tror at man kan lære å elske seg selv

hjertet mitt er fylt med håp; for meg, og for dere som har det vondt


jeg gråter.

Takk.