Ensom gitarsolo
i nattemørket
spinkel jentestemme
nynner Dylan og
blowin’ in the wind

Høst
bladene faller fort
gult og blått og grønt
brunt og grått
regndråpe mot
en rute

liten hånd rundt
sort hals – formet
lyd av glede
blanke strenger
sort neglelakk

åh
hun puster, hun
puster frossen dugg
mot et åpent speil
ler, danser mot
deg med åpne
hender

og lev, og lev, og lev
tynne ben i sko med størrelse
trettisju, lettkledd satengkjole
blonder, sort
synger mot deg
i toneløse metaforer

et halvt hjerte
intet eller alt,
skrubbsår på knær
i en fiolett sommerkveld
hviskende ord, en stille
bris

”fortell meg ikke
at sorgen er en gave”


Annika, 15 år. Høst 2006