søndag
Jøuda.
9/21/2008 10:18:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Søndag.
Jeg kunne likt søndager hvis alle bare hadde startet som denne, og holdt seg midt på treet resten av dagen. Den begynte greit. Jeg som står opp, jeg som koker havregrøt, koker vann og ordner meg en kopp lettkakao. Jeg som krøller meg sammen i sofaen under ullpleddet og ser på en eller annen latterlig film; "Americas Sweetheart". Vasker opp. Skribler ned noen linjer på ei innlevering vi har til onsdag. Leser ferdig "Dødelig ideal". Feller noen tårer, fordi Marya er så sterk og fordi hun overlever tross alle odds. Trykker på datamaskinen (har jeg forresten nevnt at jeg ikke kan fordra pcn lengre..?)
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gå ut i dag. MEN. Så holdt jeg på å bli sprø. Jeg flyttet meg fra datamaskinen til gulvet og fra gulvet til sofaen og fra sofaen til senga, vandret hvileløst omkring mellom toalettet og kjøkkenbenken, surret rundt og rundt, tygget tyggegummi og puttet en ny snus i kjeften annen hvert minutt. Sånt er til å bli sprø av. Såå... da klokka var ni, og kveldsmaten var plassert i magen, trasket jeg bortover veien i dunjakka, møtte Dagrunn og gikk en liten tur rundt omkring i høstmørket.
Høst. Og snart vinter. Jeg vil ikke tenke på det, for jeg kan kjenne kulden allerede, og jeg har ikke en fjerneste anelse om hvordan jeg skal overleve vinteren. Jeg ser for meg hvordan det blir: Annika, iskald. 494093840 strømpebukser. Tre ullgensre. Dunjakke. Kulde er noe av det verste som finnes; og ikke nok med at jeg har en indre iskald fryseboks som svømmer igjennom blodårene mine, vil jo kulden komme utenfra også. Hurra - meg - rundt.
Og ellers?
Nei. I morgen er det mandag igjen. Skole, Top Model og lekser jeg må prøve å få gjort. Dessuten skal vi ha en rettsak i Samfunnsfagen som jeg ikke egentlig vet hva dreier seg om, og alle lærerne mine er på et eller annet jallakurs, så vi skal holde på med HLR (hjerte lunge redning) hele dagen. Jajamennsann.
Det er bare to uker igjen til høstferien nå, og så er det tur til Sverige, hospitering på ambulansen i Tromsø - noe som vil si at jeg kommer til å være hos mamma og pappa i tre uker.
Jeez. Jeg vet ikke hva jeg tenker om det. Nå skal jeg snart legge meg, og hvis jeg ikke får sove, ja, da kan jeg jo bruke natta på å tenke ut hva jeg skal drikke i morgen tidlig, og planlegge hva jeg skal spise til middag. Det er faktisk ganske vanskelig, det der.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
0 kommentarer: