torsdag
Torsdag.
9/18/2008 01:32:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Torsdag. Snart helg. Og jeg vet helt egentlig ikke om jeg ser fram til det, for jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til når jeg ikke har denne skolen jeg må dra på. Timene, dagene og minuttene der jeg har fri, snegler seg av sted og ender som regel opp med det samme: stå opp, spise frokost, sove, spise lunjs, sove, se på tv, rydde, vaske, spise en yoghurt, sove, lage middag and so on. Jeg kan ikke fordra det.
Heldigvis har jeg så innmari mye lekser nå, så... jeg kan jo alltids begrave meg i dem.
Jeg hater dette russestyret som er på skolen min. I flere uker har de menneskene som virkelig engasjerer seg for dette, diskutert om vi skal være svart eller blå, og hele greia tar heeelt av. Krangler om ditten og datten, skriver lister over hvor mange som vil være det eller det eller det, og jeg kjenner at det går meg på nervene. Spiller det noen rolle? Er det ikke bare å være en farge? Hvor morsom denne russetida blir, burde jo ikke være avhengig av fargen på buksa eller lua! ... Det blir jo ikke mer morro enn vi lager selv.
Sliten, og jeg vil hjem for å sove. Trenger mer søvn, masse mer, men så er det dette lille problemet med at jeg ikke har tid. Det er så mange ting som skal gjøres i dag: vaske badet og gangen og klær, brette klær, rydde leiligheta, tørke støv, lage middag, gjøre lekser, og så har jeg avtalt med Helle at jeg skal på en eller annen tjallaballa konsert i kveld klokken åtte. Ikke at jeg føler så veldig for det, men er sikkert okei å komme seg ut litt.
Nå er forresten togbillettene til Luleå bestilt også! Gleder meg.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
1 kommentarer:
Du kjenner jo ikke meg, så det hjelper kanskje ikke i det hele tatt at jeg sier dette, meeeen:
Du klarer deg faktisk mye bedre alene enn jeg gjør. Dagene mine ble ikke som jeg hadde tenkt. Jeg sitter mest alene og tenker, jeg aner ikke hvor jeg skal begynne å rydde eller vaske, og vaskemaskinen går bare når jeg er absolutt tom for rene klær. Jeg har ikke blitt kjent med noen, og bruker mesteparten av tiden her på forferdelige Sortland til å følge med på hva jentene hjemme gjør og fundere på hvordan jeg skal få meg en venn, og om det i det hele tatt blir bedre, om jeg bare skal gi opp og flytte hjem der noen kjenner meg og gives a shit. Jeg gjør ikke leksene og kommer meg såvidt på skolen - noen dager. Resten av dagene bare sitter jeg her. Glor på dritt-TV og tenker at jeg BURDE gjort noe.
Det er en forferdelig vaskelig, ond sirkel å komme seg ut av. Men på en sær måte - og ta dette på den beste måten mulig, for det er overhodet ikke ment stygt - så er du et slags forbilde. Jeg har lest bloggene dine siden i fjor sommer, og når jeg ser hvordan det gikk skikkelig dritt med deg en stund til at det nå går bedre i allfall på noen fronter, tenker jeg at "æ kan også". Ting endrer seg, jeg ser det. Og det hjelper å se at du har klart det, fordi jeg føler at.. da kan jeg også.
Hmm. Ja. No offence, altså. Det er hyggelig ment :)