Det er dager, og dagene er rosa og grønne og blå, sorte og lille og grå, surrende og murrende som en kanon full av fargesprakende greier, eksploderende og søkende på innsiden av denne kroppen, denne tingen som liksom skal være... meg. Hoppende og dansende, full av ord som strømmer i en strøm uten stans, uten punktum, uten komma, uten sammenheng. Stopper ikke, tar ikke pauser.
Søvn, hva er det? Mat, hva er det? Åh, som jeg vil løpe og danse og være ukritisk. Drege kortet, svi av penger, løpe tusenvis av mil, synge singstar til langt på natt, og for å ikke snakke om disse bøkene! Så mange bøker! Hvordan i alle herrensnavn og rike skal jeg få tid til å lese alle disse fabelaktige ordene?
Farger. Som svir.