Og poof, så var helga over, og jeg er tilbake i Narvik og Villaveien og snart klar for ei ny uke, fullpakket av nye, flotte, muligheter. Gud, så morsom jeg er.
Nei, jeg vet ikke, jeg. Uka virker allerede så fullstappet og fullpakket, selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre så kjempemye annet enn å sitte på datamaskinen, se på tv og sove litt på sofaen. Og, ja, gå på skolen, selvfølgelig. Jeg kan ikke gå glipp av å lære flere fabelaktige latinske ord på sykdommer og kroppsdeler. Nei, det var ikke ironisk ment, for jeg synes at det er ganske morsomt.

Det har vært en veldig spennende dag, ja. Jeg har tatt bussen i fire fine timer, og var så heldig at jeg ble plukket opp av mor og far, som kjørte meg fra Amfi og opp til bostedet mitt. Jeg har pakket ut, ryddet og tatt oppvasket, fant ut at jeg selvfølgelig glemte tannbørsten hjemme hos mamma og pappa, gjort litt lekser, fikk besøk av Magnus og en Vidar som jeg ikke kjenner, og... de var så hyggelige at de svippet meg ned til Statoil sånn at jeg kunne kjøpe ny tannbørste. DEN KOSTET MEG 40 KRONER! Galskap.

Jada, neida, så deeet. Jeg savner Oda. Jeg har ikke sett henne på forferdelig lenge og jeg lurer på om hun har det fint. Helle er på Kreta, langt borte, og jeg håper at hun kjøper meg et par sommerfugler som jeg kan pynte med. I morgen er det VOP og T dama, skole og jeg skal til optikeren. Det vil koste meg 350 kr. Jeg burde gjøre litt mer lekser, men jeg gidder ikke. Ikke nå. Tirsdag er det Grey's. Onsdag er jeg tidlig ferdig og jeg må i banken - OG det er "Superskinny vs. supersize". Torsdag... aner ikke. Fredag kommer Helle hjem og jeg skal til hr.legemann.

Nå skal jeg kvelde. Må bare... dusje først. Og litt sånn forskjellig. Dessuten suger søvnen balle og jeg tror jeg holder på å bli et søvnvrak. Igjen. :D

Månedens høydepunkt: La meg tenke... Flytte for meg selv og møte friheten igjen.

Månedens nedtur: Er fristet til å skrive "tilbake på skolebenken, men det er bullshitt. Såå... månedens nedtur må være å lage middag til seg selv hver eneste dag.

BRA-TING denne måneden: Haha. Supersize vs. superskinny på TV3, rutete skjorter og en varm kopp kaffe til frokosten.

CRAP-TING denne måneden: Det er mye, det. Skal jeg ramse opp noe? Ja. Meg selv, kulde, snart vinter, ensomhet, muskelsmerter, tanker, SF, slitsomhet, dårlig fysisk form og diverse annet.

Beste shopping: Nye sko og mobiltelefon.

Verste shopping: Ikke at jeg shopper så mye, men... det må være snus. For det trenger jeg jo egentlig ikke, og jeg skal jo slutte. Sånn egentlig.

Nye uttrykk: PNEUNOMI.

Jeg har dilla på: Ingenting, tror jeg. Babymat, kanskje. Nei. Aner ikke.

Jeg spyr av: MAS. Og dårlig søvnkvalitet.

Jeg er forelsket i: Tanken på å reise.

Angrer på: Absolutt ingenting. Jeg pleier ikke å angre på så mye, når alt kommer til alt.

Ellers:
nei, jeg har ikke vært på date - low lovelife her i gården, jeg har brukt minimalt med penger, jeg har sett "The Dark Knight" to ganger, jeg har ikke drukket meg full ELLER vært på fest, jeg har ikke blitt forelsket (SJOKK), jeg har egentlig ikke trent noe heller og penger har fått en klar andreplass i rekka over ting som gir meg angst.
Ser jeg fram til september? Nei. Ikke noe særlig. Ikke annet enn at Top Model begynner igjen på tv, og det er i alle fall noe.

Okei, så er jeg "hjemme" da. Hjemme er et merkelig ord, for jeg vet egentlig ikke helt hva som kan defineres som hjemme lengre. Kvaløya føles ikke som bostedet mitt, og det er jo kanskje ikke så rart - siden jeg ikke spiser - sover - står opp og går på skole her lengre.
Det er liksom... bare stedet der mamma og pappa bor, og jeg skal være en del av denne familiegreia. Faaamilie. Janei jeg vet ikke, jeg. Egentlig gruer jeg meg litt til denne praksisen, for da må jeg tilbake hit og være her i to hele uker, og det vet jeg ikke helt om jeg kommer til å takle. Det er ikke det at det ikke er bra å være sammen med foreldrene mine, for det er det, men jeg er litt små allergisk mot øyne som nistirrer på med med matbordet og kommentarer om bukser som henger nede med knærne. Jaja.

Det er rart hvordan forholdet med foreldre + barn endres når man ikke bor sammen lengre. Luft under vingene, avstand og sånt, kan gjøre ganske mange utrolige ting.

Så langt har jeg ikke gjort så mye, og det er litt stress, for det er noe sånt som tusen ting jeg skal rekke før jeg setter meg på 1030 bussen tilbake til Narvik i morgen. Har en masse greier jeg skal ordne i byen i dag, må finne nye sko, ny jakke og noen duppeditter til hybelleiligheta, og så skal jeg treffe Merete og Karianne i løpet av dagen, og i kveld er det filmkveld med Inger, Sunniva og Silje.
Men. Det blir koselig.

Jeg har pr. dags dato fått et nytt favorittprogram på tv, og akkurat nå er jeg overbevist over at det er få ting som kan måle seg med "Supersize vs superskinny" som går på TV3 hver onsdag rundt kveldsmat - tid. Gosh. Det er helt utrolig hva mennesker velger å gjøre mot seg selv. Dagens episode handlet om ei lita frøken på 152 cm som spiste svisker og mandler til frokost (HVIS hun spiste frokost i det hele og det store), fordi hun innbilte seg at hun ikke kom til å bli gammel hvis hun spiste minimalt. Haha. Og så var det en enorm kjekkas på 220 kg, og som spiste noe sånt som fire middager og alt mulig annet. Som han sa selv: "alt som er spiselig går ned".
Ja, helt ærlig, kan dette nesten måle seg med CSI Las Vegas. Men bare nesten.

Vel. I dag er det onsdag, vel og merke. Onsdager kunne vært fabelaktige dager, hadde det ikke vært for den gymtimen som er skviset inn rett etter engelsk og før lunsj. Gym + Annika = hjertehjerte, og joda, selv om hodepinen enda ikke hadde gitt seg da jeg sto opp i morges, pakket jeg gymtøyet med godt mot og la i vei til skolen. Helle hadde forresten sovet her i natt, og for å være et godt "forbilde" prøvde jeg å ha ei positiv gyminnstillning. HAHA. Neida, men jeg hadde jo faktisk gym, da, og det var veeeldig morsomt. Nå har jeg tre gnagsår på den venstre foten min, og rundt to stykker på den høyre. Menmen.

Jo... onsdager kunne vært favorittdagen i uka, fordi vi har engelsk og ambulansefag, er ferdig klokken 1330, og det er sånn Elevsamfunnting på kvelden. Det startet opp i dag, og jeg tror at det kan bli ganske bra. Det skal være aktiviteter som klatring, bowling, alpinbakke og så kan man spise middag + kveldsmat der. Litt vanskelig for meg å gjøre det, siden jeg kjører etter ei kostliste, men hey, det virker fint uansett. Og det koster jo ingenting.

Jeg har bestemt meg for å komme hjem til helga. Egentlig var jeg litt usikker, fordi Magnus kommer fra Lofoten, og han + noen andre skal kjøre til Sverige på lørdag (JEG VIL TIL SVERIGE) og dessuten har jeg ikke fått stipendet ennå. Men så er det sånn at hvis jeg ikke drar hjem denne helga, må jeg vente til ut i midten av september - for jeg har vært så heldig at jeg har fått time hos en matlege som vissnok skal være superduperkompetent neste fredag, og det er ikke bare bare å få ny time hos det mennesket. Han er overbooket.
Så. Ja. Jeg tar bussen halv fire på fredag, og er i Tromsø i åttetiden. Det kan bli fint tror jeg, filmkvelder med Inger og Sunniva, treffe Silje, Merete og et par stykker til og så må jeg stikke innom Madhouse for å besøke Karianne.

Mm. Jeg var hos den nye T dama i dag, og jeg vet ikke helt hva jeg tenker/føler om den saken. Hun virker jo grei, det gjør hun virkelig, og så snakker hun ikke bare hull i hodet mitt hele tiden, men hun vil jo at vi skal treffes mer enn en gang i uka, og det blir litt for meget for meg. I alle fall nå.

Jeg fryser. Og i morgen må jeg vaske hybelleiligheta mi og pakke til jeg skal hjemover. Tror kanskje det er på tide å finne veien til senga nå, for jeg har nesten ikke sovet noe i natt.
Søvnen og jeg er bestevenner, altså.

Amen for turdager, sier nå jeg - men det var bare 1/1000 del så ille som det jeg hadde forestilt meg. Vi trengte ikke å møte opp før 1000, og rundt 0930 trasket jeg bort til Marie, som bor borti gata her et sted, siden kjæresten til søstera hennes skulle kjøre oss. Lars, som han heter. Etter de fem første minuttene med trasking i lett oppoverbakke, begynte magesekken min å skvulpe noe voldsomt, og jeg trodde nesten helt sikkert at jeg kom til å kaste opp både frokosten og kveldsmaten og alt annet som ligger og blir most inni der.
Men, neida, det gikk strålende bra. Maten holdt seg på plass, og jeg trasket videre i håp om at jeg ikke kom til å kollapse før vi kom fram. Og gjett hva! Jeg er ikke i så elendig form som jeg hadde trodd; jeg ble ikke engang sliten da vi kom ned igjen.

Det var for så vidt greit å være på tur. Jeg og Marie plukket blåbær, som nå er rensket og har fått plass i den overfylte fryseboksen min. Ikke at jeg vet hva jeg skal med dem, jeg blir jo aldri i verden å røre syltetøy eller lage blåbærpai eller noe som helst, men det kan jo være greit å ha. Som alt annet her i verden: "godt å ha..." Jaja.

På tur hjem fra fjellturen, gikk jeg innom en optiker. Jeg ble så innmari lei av denne hodepinen at jeg bestemte meg for å bestille en time til en synstest, bare for å ha det gjort. Har ikke tatt det siden jeg begynte på barneskolen, og det begynner jo å bli endel år siden. Den synstesten skal jeg ta på mandag klokken 1530, og kommer til å koste mamma 350 kr, for hun sa at hun kunne betale den, og det er nesten sånn at jeg håper på at jeg trenger briller. JEG ELSKER BRILLER og jeg synes at jeg ser så jævelig smart ut i dem. Hahahah. Neida, men briller er uansett ganske fint.

I dag er det sesongpremiere på Grey's og jeg gleder meg masse. Ikke at jeg har sett hele tredjesesong, men det spiller ingen rolle. Tror kanskje at Helle kommer innom en tur for å se på herligheten sammen med meg? Hun sa i alle fall så, men vi får se. Og så må jeg en tur på butikken IGJEN for å handle noen bananer etc, hvis jeg orker. Kan jo alltids handle i morgen... eller. Ja. Vet ikke. Jeg er ikke så veldig rik, akkurat, for å si det på en pen måte. Bankkontoen min viser 212 strålende kroner, og det er ikke noe særlig å rope hurra for. HÅPER bare inderlig at jeg får stipendet en eller annen gang før uka er omme.

Yeah. Og i morgen er det onsdag, favorittdag. GYM og alle hjerter gleder seg! Men vi starter i det minste dagen med engelsk, noe som ikke er alt for ille, og dessuten er vi ferdig 1330. Og så skal jeg til hun nye T dama, noe som kan bli interessant nok.

Argh. Nå har jeg faktisk ikke tellingen på hvor lenge jeg har hatt denne fine dundrende hodepinen i venste side, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med den. Det finnes ingenting i pilleform (bortsett fra alle de herlige vitamninene jeg knasker daglig) i hybelleiligheta mi, fordi jeg egentlig ikke ser vitsen i å ha et sånn fint lite lager med små hvite duppeditter. Men altså. Nå får jeg virkelig føle på hele kroppen hvor idiotisk det er å ikke ha smertestillende liggende. JEG HATER HODEPINE - det er så ekkelt og det går ut over alt. Ikke kan jeg snakke med mennesker, ikke kan jeg ha på lyd, ikke kan jeg sove, ikke kan jeg lese, eller se på tv - og egentlig burde jeg vel ikke sitte på pcn heller.

Nei vel. Etter mye om og men bestemte jeg meg for å traske en tur ned på AMFI, fordi jeg var nødt til å handle kanel - og tenkte at jeg like godt kunne kjøpe ei fin eske med paracet i samme slengen. Jo, jeg vandret inn på amfi sammen med Linn Cecilie som er naboen min, med godt mot og hva tror du møter meg i det jeg tar rulletrappa ned til første etasje? Jo. En stengt port og et apotek som hadde tatt kveld for i alle fall et par timer siden. Skyt meg.

Jeg har så vondt i hodet at jeg nesten er litt småkvalm.

Velvel. Og så er det mandag igjen, da. Ny uke, nye muligheter - som de så fint sier. Jeg vet ikke jeg altså, jeg føler at jeg har økt i volum og blitt oppgradert til str.flodhest, og hey, det hjelper virkelig ikke på å se seg i speilet. Det er litt synd.
Skolen var i og for seg grei nok. Det gikk overraskende fort, og vi gjorde ikke så mye. Begynte med Samfunnsfag i dag og fikk et par sider vi skulle lese, og åpnet så vidt "Grunnleggende Ambulansemedisin", der vi først skal holde på med Hygiene og noe mikroettellerannet.

Og i morgen er det turdag. Ikke at jeg vil på noen fjelltur, kroppen min fungerer jo ikke 100%, men her gjelder det bare å bite tennene så hardt sammen at en får kjevekramper og holde klokelig kjeft. Har ikke så mye annet valg enn å trø på meg noen turklær som jeg ikke har, traske nedover veien i morgen tidlig for så å bli plukket opp av læreren min ved Domus. Hvis hodepinen har forsvunnet, vel og merke.

Spiste verdens styggeste middag i dag. Grusomt. En halv iskald potet (jeg trodde jeg hadde kokt den på forhånd, men NEI) og ei delvis rå/svidd fiskekake og en halvgammel salat. NAM. Anbefales virkelig!

Og ellers? Nei. Det er plutselig kveld igjen.

Det er et år siden nå, nesten på streken. Helle kom på besøk til meg, like etter at jeg var utskrevet fra sykehuset (var på en liten visitt der) og vi drakk oss sørpe fulle på rommet mitt.
Det var tider, det.
I snart atten år har Helle vært min trofaste følgesvenn på godt og vondt og litt til, og jeg tror at alle tingene vi har gjort er nok til å fylle ut et par bøker. Jeg er glad for at jeg har henne her i Narvik, og for at hun alltid stiller opp for meg.

Hjertehjertehjerte.

Og så er det helg, endelig. Det er lørdags morgen, og jeg sitter i "stua" vs "kjøkkenet" og hører på kaffetrakteren min som trakter den fortreffelige morgenkaffen min. BlåJava, det finnes helt ærling ingen bedre kaffe enn akkurat det!
Mamma og Mor har akkurat vært innom for å hente brevet fra lånekassa, så hvis jeg er virkelig heldig, har jeg 6010 kr på kontoen min i løpet av neste uke - sånn at jeg kan ta meg en tur hjem til Tromsø.

I dag er det mange ting som skjer i byen. Det er såkalte "sterke dager", så det er tivoli, loppemarked og diverse annet.
Dessuten var Helle innom i går, og parkerte ei flott flaske rødvin på kjøkkenbenken, så nå har jeg noe vi kan kose oss med ut i neste uke.

Ja, nå er jeg kjempesliten altså. Har nesten ikke ord for hvor sliten jeg er: skole, besøk, matlaging, besøk og nå har mamma og Sandra kommet til byen, og Sandra skal sove her.
Det eneste jeg vil akkurat nå er å sove. LENGE.

Det må jo sies at skoledag nummer 4. var et par ganger bedre enn de tre første. Jeg overlevde utrolig nok den fabelaktige prøven vi hadde i dag - verden står fortsatt, selv om jeg ikke kunne noe som helst. HELDIGVIS er jeg ikke den eneste som var ganske blank i hodet når det gjelder mange av de tingene vi hadde om.
Jeg skriblet bare ned noe tull, og leverte det inn, og så får det bare gå som det går. Ikke så mye annet man kan gjøre med det.




Vi har fått skolebøkene våre. De virker i grunnen ikke så kjedelige, og stoffet er jo spennende - så selv om det kommer til å bli et mareritt å lese alt det der - er det jo tross alt noe jeg interesserer meg litt for, så... jeg HÅPER at jeg overlever. Det eneste store problemet nå er at jeg har nesten 0 kr på kontoen, men heldigvis kommer mamma og Sandra i morgen, og da satser jeg på at min kjære mamma kanskje har noen kroner å avse, i alle fall litt mat å handle til meg. Ellers blir det sulting her, og det blir jo litt synd av mange grunner.

Mange fritimer i dag, og en lærling fra UNN Narvik var innom for å fortelle oss om hvordan det er, og vi fikk litt informasjon om hospiteringen som skal skje allerede i oktober. Det er meningen at jeg skal være i Tromsø, MEN for å være helt ærlig, frister det veldig å ordne sånn at jeg kan dra til Oslo og være de to ukene der. Læreren min snakket om at skolen muligens dekker utgiftene på reise og sånn, og da er det jo ikke så mye å tape? Jeg har jo ikke så alt for lyst til å være i Tromsø mer enn av og til, og jeg vet ikke om jeg vil takle å bo to - tre uker hjemme.

Så. Nå har jeg akkurat spist wok til middag, og sitter med beina slengt på bordet. Håvard og Marie kommer på besøk litt senere, og vi skal se film og litt forskjellig. Det blir koselig tror jeg, og i bunn og grunn burde jeg egentlig gå en tur til byen bare for å bevege meg litt, sånn at jeg ikke sitter her i ro og blir overvektig.

...OG...

• Jeg er allerede klar for å si farvel til det meste.
• Jeg har funnet ut at jeg ikke kan en dritt om respirasjon eller sirkulasjon eller noe som helst. (takk til "sykdommer" og flotte lærere).
• Jeg har hatt gym, og jeg er virkelig virkelig dårlig i det meste som gjelder BEVEGELSE.
• Jeg har rundt hundre kroner på kontoen.
• Jeg kunne IKKE gledet meg mer til helga enn det jeg gjør nå.

Mamma og Sandra kommer på fredag, og neste helg skal jeg virkelig virkelig virkelig virkelig dra hjem en tur. Det er ikke det at det IKKE er okei å være her, for det er det - mennesker ringer, kommer på besøk og diverse, og jeg har nok mennesker å være sammen med hvis jeg vil. Det er bare det at jeg + meg + meg selv + alene + hybel + mat + herlighet + skole + søvn + altsammen = Hjertehjertehjerte.

Og egentlig burde jeg vel lest om respirasjon og hjertet, men jeg orker ikke. Vi har nemmelig kartleggingsprøve i morgen, og jeg kan ikke en dritt! :D HALLELUJAAAA.

I morgen skal Marie komme å spise middag sammen med meg, og på fredag kommer Helle innom en tur. Det blir i alle fall litt greit.

• 
  
  
  Simkortet til den nye mobilen min er aktivert, så jeg kan sende så mange SMS jeg vil i to måneder.
• 
  
  
  Det er to dager til helg.
• 
  
  
  Vi begynner 0910 og er feridg 1330. Kort dag!
• 
  
  
  God tid på morningen.

Jada, jeg vet at jeg ikke har skrevet på noen dager - men jeg har vært uten nett siden jeg kom hit til storbyen, noe som faktisk har vært helt okei. Jeg må ærlig innrømme at jeg trives uten nett, fordi det er en sånn stor tidssluker og stjeler så enormt mye tid. Ikke at jeg har så mye å gjøre enda, men likevel.

Jo. Jeg er på plass i Narvik, har flyttet inn i hybelleiligheta mi, begynt på skolen og hele pakka. Og poof, plutselig har jeg blitt voksen også: det er i alle fall det det står på papirene mine fra legen. Jeg vet ikke om jeg liker det så veldig godt.

Ting er veldig annerledes her. Skolen jeg går på har bare 240 elever ca, og det er rart - spesielt med tanken på at det er 700 - 800 elever på breivika. SÅ... planen min om å bli usynlig kommer nok neppe til å fungere så veldig bra som jeg hadde håpet.
Klassen min virker ok. Vi er femten elever; to gutter og tretten jenter, og lærerne er veldig flinke til å fortelle oss hvor forferdelig tungt dette året kommer til å bli. Vel. Jeg tviler i grunnen ikke, og det hjelper jo SÅ mye at jeg er FORFERDELIG motivert til dette skoleåret.
I morgen starter vi allerede med gym, og jeg kunne ikke kost meg mer. Gym må jo definitivt være det beste faget i hele verden, og dessuten... har vi prøve i anotomi og fysiologi på torsdag. Smil!

Ellers har det gått veldig i ett, og jeg har ikke rukket å være alene så veldig lenge. Inger har vært her, Sandra har vært her og til helga kommer mamma og Sandra. Det er i grunnen ikke så verst, for det er ikke så koselig å være helt alene.

Jeg er allerede lei av å flytte. Neida, det er ikke fordi jeg har flyttet så forferdelig mange ganger i løpet av livet mitt, og det er ikke fordi jeg ikke vil flytte – for det vil jeg. Det er bare det at det er så skrekkelig mange ting som må på plass før jeg kan slenge alle tingene mine i den lilla/blå bilen vår og dra av sted. Det ser ut som om tredje verdenskrig har brutt ut på rommet mitt: cd – er flyter overalt, klær ligger i store hauger og jo da, kjellerstua ser enda bedre ut. Fullt av kasser og esker og ditten og datten, og jeg føler at jeg aldri kommer til å komme i mål. Her har jeg drevet og pakket opp og ned rom siden mai, og jeg er sliten og lei av det. Jeg har lyst til å slå meg til ro.

Det er liksom ikke å komme bort fra at Inger og jeg er svært flinke shoppere. Vi har trasket gjennom... hele byen og litt til, vært på Fretex og Europris og diverse annet, og det er ikke å komme bort fra at muskulaturen min verker noe forferdelig. Jepp.
Stekepanne, visp, bakeboller, Tv til 149 kr, middagstallerkner, suppetallerkner, kaffekopper, oppbevaringsglass, pynteputer, grytekluter, kopphandduker, kaffetrakter til 69 kr på Fretex, mat, og diverse annet. Flott! Nå mangler jeg bare noen duker, noen lys og et par andre ting og så tror jeg at jeg er i boks.

Om man da ser bort fra at jeg ikke har pakket noe som helst. I alle fall nesten. Og nå er det bare tre usle dager igjen til pappa, Sandra og jeg kjører til Narvik igjen. Dessuten har jeg endelig kommet fram til hva jeg skal gjøre med dette "miste - hår" problemet mitt: JEG SKAL KLIPPE AV MEG ALT SAMMEN. Jepp. Det skal jeg, og jeg kommer til å se ut som en forferdelig kreftpasient eller noe, men det spiller ingen rolle. Jeg har nesten ikke hår på hodet lengre, og jeg ser ikke ut uansett - så stort verre kan det neppe bli.
Kan hende at jeg får Merete til å gjøre det allerede i dag. Jeg vet ikke. Jeg får se.