Denne kattungen er meg. Ja. Akkurat.

Jeg er så sliten at jeg ikke vet hvordan jeg skal ordlegge meg, og det er riktignok ganske tidlig, klokka er ikke mer enn litt over ti - men jeg vet at jeg snart må finne veien til senga. Muskulaturen er så sliten og kaputt at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg tror jeg brygger på en eller annen form for influensa/ forkjølelse. Noe er i alle fall galt: jeg har hatt vondt i hodet siden søndag, jeg er kvalm store deler av dagen og jeg fryser noe innmari. Noe så irriterende som det, skal man lete ganske lenge etter.

Dagen har gått fort. Dagene gjør jo gjerne det, og jeg har ikke gjort halvparten av det jeg burde gjøre. Vi fikk tilbake prøven fra forrige uke i dag, og jeg må nesten le - fordi det gikk veldig dårlig. Spiller ingen rolle. Vi begynte ordentlig med ambulansefagene, og det virker veldig spennende - snakket om blodtrykk og diverse, og jo, det er interessant nok til at jeg klarer å være på skolen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har lyst til å gå hjem flere ganger, men hva i alle dager skal jeg gjøre da? Se på tv? Neitakk.

Stipendet kom i dag, så jeg har betalt mi første regning noen sinne. Det er sånt man gjør når man er "voksen" og bor alene, og jo, jeg må innrømme at det er litt rart. Og så har jeg vasket og ryddet og en hel del andre greier, og... jeg var på kafe sammen med Kamilla, storesøsteren til Marie. Det var koselig.

I morgen drar jeg hjem en tur, og jeg har egentlig ikke pakket enda. Orker ikke å gjøre det i kveld heller, så jeg får tusle hjem litt tidligere fra skolen i morgen.