Argh. Nå har jeg faktisk ikke tellingen på hvor lenge jeg har hatt denne fine dundrende hodepinen i venste side, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med den. Det finnes ingenting i pilleform (bortsett fra alle de herlige vitamninene jeg knasker daglig) i hybelleiligheta mi, fordi jeg egentlig ikke ser vitsen i å ha et sånn fint lite lager med små hvite duppeditter. Men altså. Nå får jeg virkelig føle på hele kroppen hvor idiotisk det er å ikke ha smertestillende liggende. JEG HATER HODEPINE - det er så ekkelt og det går ut over alt. Ikke kan jeg snakke med mennesker, ikke kan jeg ha på lyd, ikke kan jeg sove, ikke kan jeg lese, eller se på tv - og egentlig burde jeg vel ikke sitte på pcn heller.

Nei vel. Etter mye om og men bestemte jeg meg for å traske en tur ned på AMFI, fordi jeg var nødt til å handle kanel - og tenkte at jeg like godt kunne kjøpe ei fin eske med paracet i samme slengen. Jo, jeg vandret inn på amfi sammen med Linn Cecilie som er naboen min, med godt mot og hva tror du møter meg i det jeg tar rulletrappa ned til første etasje? Jo. En stengt port og et apotek som hadde tatt kveld for i alle fall et par timer siden. Skyt meg.

Jeg har så vondt i hodet at jeg nesten er litt småkvalm.

Velvel. Og så er det mandag igjen, da. Ny uke, nye muligheter - som de så fint sier. Jeg vet ikke jeg altså, jeg føler at jeg har økt i volum og blitt oppgradert til str.flodhest, og hey, det hjelper virkelig ikke på å se seg i speilet. Det er litt synd.
Skolen var i og for seg grei nok. Det gikk overraskende fort, og vi gjorde ikke så mye. Begynte med Samfunnsfag i dag og fikk et par sider vi skulle lese, og åpnet så vidt "Grunnleggende Ambulansemedisin", der vi først skal holde på med Hygiene og noe mikroettellerannet.

Og i morgen er det turdag. Ikke at jeg vil på noen fjelltur, kroppen min fungerer jo ikke 100%, men her gjelder det bare å bite tennene så hardt sammen at en får kjevekramper og holde klokelig kjeft. Har ikke så mye annet valg enn å trø på meg noen turklær som jeg ikke har, traske nedover veien i morgen tidlig for så å bli plukket opp av læreren min ved Domus. Hvis hodepinen har forsvunnet, vel og merke.

Spiste verdens styggeste middag i dag. Grusomt. En halv iskald potet (jeg trodde jeg hadde kokt den på forhånd, men NEI) og ei delvis rå/svidd fiskekake og en halvgammel salat. NAM. Anbefales virkelig!

Og ellers? Nei. Det er plutselig kveld igjen.