mandag

Mandag.

Argh. Nå har jeg faktisk ikke tellingen på hvor lenge jeg har hatt denne fine dundrende hodepinen i venste side, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med den. Det finnes ingenting i pilleform (bortsett fra alle de herlige vitamninene jeg knasker daglig) i hybelleiligheta mi, fordi jeg egentlig ikke ser vitsen i å ha et sånn fint lite lager med små hvite duppeditter. Men altså. Nå får jeg virkelig føle på hele kroppen hvor idiotisk det er å ikke ha smertestillende liggende. JEG HATER HODEPINE - det er så ekkelt og det går ut over alt. Ikke kan jeg snakke med mennesker, ikke kan jeg ha på lyd, ikke kan jeg sove, ikke kan jeg lese, eller se på tv - og egentlig burde jeg vel ikke sitte på pcn heller.

Nei vel. Etter mye om og men bestemte jeg meg for å traske en tur ned på AMFI, fordi jeg var nødt til å handle kanel - og tenkte at jeg like godt kunne kjøpe ei fin eske med paracet i samme slengen. Jo, jeg vandret inn på amfi sammen med Linn Cecilie som er naboen min, med godt mot og hva tror du møter meg i det jeg tar rulletrappa ned til første etasje? Jo. En stengt port og et apotek som hadde tatt kveld for i alle fall et par timer siden. Skyt meg.

Jeg har så vondt i hodet at jeg nesten er litt småkvalm.

Velvel. Og så er det mandag igjen, da. Ny uke, nye muligheter - som de så fint sier. Jeg vet ikke jeg altså, jeg føler at jeg har økt i volum og blitt oppgradert til str.flodhest, og hey, det hjelper virkelig ikke på å se seg i speilet. Det er litt synd.
Skolen var i og for seg grei nok. Det gikk overraskende fort, og vi gjorde ikke så mye. Begynte med Samfunnsfag i dag og fikk et par sider vi skulle lese, og åpnet så vidt "Grunnleggende Ambulansemedisin", der vi først skal holde på med Hygiene og noe mikroettellerannet.

Og i morgen er det turdag. Ikke at jeg vil på noen fjelltur, kroppen min fungerer jo ikke 100%, men her gjelder det bare å bite tennene så hardt sammen at en får kjevekramper og holde klokelig kjeft. Har ikke så mye annet valg enn å trø på meg noen turklær som jeg ikke har, traske nedover veien i morgen tidlig for så å bli plukket opp av læreren min ved Domus. Hvis hodepinen har forsvunnet, vel og merke.

Spiste verdens styggeste middag i dag. Grusomt. En halv iskald potet (jeg trodde jeg hadde kokt den på forhånd, men NEI) og ei delvis rå/svidd fiskekake og en halvgammel salat. NAM. Anbefales virkelig!

Og ellers? Nei. Det er plutselig kveld igjen.

Og hva gjør jeg for tiden? Jo...


1. Vasker opp. Oppvaskbørsten og jeg har fått et veldig fint forhold.
Tror jeg snart har slitt ut den som fulgte med hybelen min,
og det er jo kanskje ikke så rart. Jeg vasker og vasker
men det blir aldri rent nok uansett hva jeg gjør.
Eller ryddig nok, for den saksskyld.

2. Spiser havregrøt. Med kanel på.


3. Går på skolen fra klokken 0800 til 1510 nesten hver eneste dag.
Jeg vet ikke hva jeg føler og tenker om det ennå. Oppdatering kommer.

4. Ser meg i speilet i håp om at håret skal vokse ut,
at huden min skal bli litt finere, jeg skal bli litt mindre
og sånn.

5. Drømmer meg bort til eksotiske reisemål. Snart er det jo vinter og
jeg blir KVALM med tanken.

1 kommentarer:

s sa...

ny dag, nye muligheter, en herlig sarkastisk klisje..

Stakk bare innom for å se hvordan du har det, og du, ett tips, paracet og ibux selges i daglivarebutikker også.. Kjekt å ha i tilfelle.

Din middag hørtes litt bedre ut enn min, litt altså. Jeg har hatt bortløpen hare og luftsuppe.
Må vel ha sammen ett eller annet nå tenker jeg..

Håper du får en ok nat og en fin dag på fjellet i morgen tross alt
*klem*
Taino

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive