Jeg hadde ikke trodd at det var mulig: men jeg har faktisk en form for hjemlengsel - til tross for at jeg befinner meg i samme by som mamma og pappa og søsknene mine. Jeg har ikke sett huset mitt på uker, og jeg savner Caro, hunden vår, og senga mi. Savner vannkokeren og kaffetrakteren, dusjen, og alt det andre.
De har satt opp trampolina, og jeg har ikke engang fått muligheten til å ta årets første "Hoppetur". Greit nok; det er trampoline her også - men jeg får ikke bruke den. Og hvis jeg snakker meg til noen minutter med hopping, får jeg ikke gjøre noe annet resten av dagen. Hvor herlig er ikke det?

Det er sol i dag også. Jeg, to ansatte og T har vært i byen. Det var dødsmasse mennesker der, bruktmarked, internasjonal mat, og flere stander med diverse duppeditter. Jeg tok en veldig vanskelig test om HIV/AIDS der man vissnok kunne vinne kinobilletter eller noe tull og stakk av med et par Dumlesjokolader til hun ene som jobber her.
Deretter var vi en tur på Paletten, drakk kaffe og gjorde et forsøk på å nyte "sommervarmen". Joda, 14 grader i skyggen er faktisk sommer her nord.

Sommer. Sommer. Sommer. Jeg har et lite håp om å få dra til Kreta: for jeg har ombestemt meg nå. Jeg VIL til Kreta, og jeg skal kjempe med nebb og klør til de lar meg dra. Ingen har godt av å sitte inneburet en hel sommerferie - og hvis man liksom ikke har vært nok nedstemt fra før av, så blir man i alle fall det da. Helt sikkert!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i kveld. Jeg har ingen planer - egentlig har jeg lyst til å dra på shopping med mamma eller et eller annet, men hun har nattevakt og noe sånt med pappa kommer ikke akkurat på tale. Menn + handling = HURRA.

Halleluja. Denne dagen kan beskrives med et ord: NYDELIG. Og så kan jeg legge til alle disse fine synonymene til nydelig: fantastisk, herlig, elskverdig, heartheartheart - og jeg må selvfølgelig fortelle at jeg HÅPER av hele mitt hjerte og av all min forstand at det kan bli mange fler slike dager. Eventuelt ikke.

Heldigvis er den snart over.

Så. Hva har jeg gjort i dag? Ingenting. Absolutt ingenting.

Jeg sto opp klokken åtte, som vanlig, smilte til meg selv i speilet (FOR ET VAKKERT SYN! :D) og dro meg av gårdet til frokostbordet som sto dekket. "Rapsolje før eller etter maten, Annika?" spurte en av de ansatte. "Samma faen," svarte jeg og sto midt på gulvet uten å vite hvor jeg skulle gjøre av meg. Rapsjole. Det er da virkelig ikke vanlig å spise rapsolje med skje. Greit nok; rapsolje er sundt og flott og okei - men JA man skal bruke det når man, for eksempel, steker mat. 3 ss rapsolje om dagen. Herlig rapsolje. Hvorfor i alle dager finnes det ikke rapsolje med sjokoladesmak, for eksempel? Det hadde virkelig vært noe.

Her en dag da jeg satt ved matbordet (oh, for et sjokk liksom), spiste en godmorgen greie og leste i avisa Tromsø - fant jeg en liten artikkel oppe i hjørnet: "5 tonn rapsolje tømt ut i sjøen". P som jeg satt sammen med lo og sa: "Kanskje det er en av de som har vært innlagt her, som ble forbannet på all rapsoljen i hele verden og bestemte å kvitte seg med den."

Vel. Det hadde i grunnen ikke forundret meg.

Joda, jada, så det altså. Jeg burde forresten ha en fest her, siden det er min tredje helg. A - dr.hjernefikser som jeg liker å kalle ham, sa at jeg baaare måtte forberede meg på å være her hele sommeren, så det blir nok veldig mange flere helger her enn disse tre. Men jeg synes at jeg har vært her lenge nok.
Jeg har ikke engang vært på skolen i dag. SÅ mye har jeg gjort.

Uansett. Pappa kom for å hente meg i kveld og vi trasket rundt på OBS! i en times tid. Jeg fikk ham faktisk til å handle snus til meg - utrolig nok. Det hadde jeg aldri trodd var mulig. Og så kjøpte han en blomst til meg. En rosa/lilla greie som har fått plass på skrivebordet mitt i en forferdelig stygg plastikk- blomsterpotte. Jepp. Og jeg har igjen fått ny "matliste" som begynner på mandag - noe så utrolig herlig. Denne ser faktisk litt bedre ut enn de to jeg har fått fra før av.

Og ellers skjer det svært lite. Inger var innom her i går - det var koselig. Vi spilte spill og tygde tyggis og snakket om hvor latterlig helsevesnet og politikken er. Jepp. I morgen er det byen, bruktmarked og Think Mental Fashion show.

I dag har jeg ligget på et sitteunderlag i Kattfjorden store deler av dagen, kjent sola varme i ansiktet, tygget tyggegummi og drukket kaffe som var kokt på et bål. Det var i grunnen ganske greit; bortsett fra at sånne turer tar litt på kreftene.
Inger og Sunniva er på Burgerman akkurat nå og kjøper Softis, og jeg skulle gitt mye for å kunne gå på Burgerman sammen med dem. Frihet er undervurdert, vet dere.

Når jeg har spist frokost i morgen, skal mamma og jeg til byen for å ordne pass og litt forskjellig. Jeg er usikker på hvor nødvendig det kommer til å bli, for det er jo ikke sikkert jeg kommer til å trenge det passet engang - men jeg slipper skolen, og det var jo kjempesynd i grunn. Øhø.

Jeg kan se sommeren komme. Været ute er bedre, gresset begynner å bli grønt, trærne begynner å få noen blader på seg og er ikke like nakne lengre og sola varmer nesten litt. I alle fall når den står på glassmalingsvinduene her i stua - så vinduene står åpne store deler av dagen. Jeg kjenner ikke så mye av denne varmen - men jeg kan se den, og det er bedre enn ingenting.

Sommer. Det kommer til å bli den BESTE sommeren i hele mitt 17årige liv, tror jeg. Spesielt siden det ser så utrolig bra ut med alt som heter sydenturer og fordi jeg kommer til å tilbringe to flotte sommermåneder på herlige madhouse. Det kunne nesten ikke vært bedre! I dag kom den endelige turnuslista fra sykehjemmet der jeg "jobber", og det var jo flott det, for sykemeldinga ble sendt i går - så det blir ikke noe særlig med sommerjobb på meg i år. Jaja. Synd det. Der forsvant de 20 000 kr jeg kunne hatt i lomma mi i september. Igjen: tusen ganger hurra for galehuset.

Vel vel. I dag har jeg ikke gjort noe. Vært på skolen, sittet i sofaen, sittet i senga, laget makrame (ikke vet jeg hvordan det skrives) til Sandra og etter den flotte fantastiske fiskemiddagen, dro jeg, en av de ansatte og T til Telegrafbukta for å nyte sola. Vi satt på et pledd og drakk halvvarm kaffe, mens hun ansatte skulle ha meg til å spise noen grusomme hasselnøtter og mandler. Unnskyld meg: mandler lager man kakebunn av, og hasselnøtter smaker ingenting. Deretter dro vi tilbake og mamma kom med noen sko fordi de har funnet ut at hele huset skal på tur klokken ni i morgen. Til Kattfjorden med UPA båten, og skolen skal være med. Alle skal være med. Det er meldt masse varmegrader, så det blir sikkert greit. For håpentligvis.

Mer spennende har det ikke vært. Jeg har lært to ting:

• Banan er forferdelig mettende, men smaker ikke så ille med litt syltetøy på.

• De som jobber her er gale i hodet når det gjelder kanel og andre typer med krydder.

Helga er over igjen. Tiden går fort, og nå har jeg lagt bak meg tretten dager på dette flotte og ikke minst fantastiske stedet. Det er som en endeløs fest; og jeg er så utrolig heldig som får være en del av denne herligheten. Jeg vet at alle rundt meg er forferdelig sjalu og skulle ønske de kunne bytte med meg. Men sorry, jeg er den heldige utvalgte. Øhøhøhøh.

Jeg vet ikke hva det er å si om denne helga som har vært. I går var det et strålende vær, og jeg satt ute på den verandralignende greid de har her store deler av dagen - bladde i VG, Dagbladet, Nordlys og Tromsø mens jeg fortvilt prøvde å framkalle en slags brunfarge i ansiktet. Drittlei av å høre at jeg ser litt lettere hvit ut, men jeg ble dessverre ikke noe mindre hvit etter de timene jeg tilbragte der. Synd det i grunnen. Men, hvis jeg er heldig, får jeg kanskje dra å ta sol i løpet av uka - og det hadde jo vært noe det. Det er alltid okei å komme seg bort her i fra.
Var også en liten tur i byen i går. Satt på Smud (gamle Jimmis) og slurpet i meg kaffe sammen med to ansatte og S. Det var ganske koselig - fint med sol, og synd at jeg skal være her når det er så fint vær. Burde heller vært ute sammen med vennene mine, tatt en pils i sommersola, ligget i gresset i kirkeparket og sett på menneskene som passerer, dinglet med beina på bryggekanten og ting som det. Men neida. Neida. Neida.

Gud. Så lei jeg er.

Denne dagen var veldig SØNDAG. En sånn der flott dag der ingenting skjer, tiden snegler seg av sted og alt går forferdelig sakte. Dagen var som følgende: jeg sto opp kvart over åtte, satt ved det herlige frokostbordet i tre kvarter, satt i skinnstolen i stua og stirret ut vinduet mens jeg iherdig studerte glassmalingen på vinduet, leste litt Stephen King, bladde i noen magasiner, spiste lunsj, kjørte en kort tur sammen med resten av menneskene her, spiste måltid nummer tre, stirret på en tegnefilm på TV, leste Stephen King, spiste middag, satt i sofaen og leste litt mer, ryddet rommet og vasket litt klær, spiste mellomåltid nummer to, og ventet på at Sunniva og Silje skulle dukke opp.

Og det gjorde de. Det er ei uke siden jeg har hatt besøk, og jeg har ikke sett noen av vennene mine på ganske lenge, så det var virkelig hyggelig. Silje fikk ei ordentlig og innholdsrik omvisning på rommet mitt og joda, hun ble utrolig fascinert av mosaikken på badet. Og hun var enig med meg i at jeg har SVÆRT god plass der; det går jo faktisk nesten an å snu seg. De holdt meg oppdatert på hva som skjer i verden, og det var som vanlig svært lite, sjokkerende nok. Resten av tiden de var på besøk satt vi på gulvet og spilte Fantasi. Det var koselig, og det gjorde virkelig dagen min. Det er okei å ha en fin avslutning på dagen, spesielt siden morgendagen kommer til å bli utrolig fantastisk herlig og jeg kan nesten ikke vente til den begynner. EHE. Hjerte for det.

Pang! Så er det helg igjen. Jeg tar en Maria, og skal fortelle om et par ting jeg har lært i løpet av dagen:

1. Det kan faktisk bli sol i Nord - Norge også.

2. Jeg har blodtrykket til en baby.

3. Skolen her er faktisk koselig, og kunst og håndtverk er utrolig morsomt.

Vi hadde dugnad her på Madhouse i dag. De som var med, plukket søppel og ordnet ugresset og lignende, gjorde stedet klar for sommeren, for ja, det er jo faktisk juni på søndag. 1 Juni. Tiden flyr avgårde. Jeg var dessverre så uheldig at jeg slapp å luke i blomsterbeddene. Synd det i bunn og grunn, for det er jo så hærlig å ligge med rumpa rett til vers, og rave med fingrene. I stedet var jeg prøvekaninen til en sykepleier fra den andre avdelingen her; hun har vært på noen kursgreier, og skal prøve ut noe nytt som kanskje kan brukes som et ledd i en behandling. Noe sånt, og for å se om det kanskje kan fungere, trengte hun noen å øve seg på. Jeg sa ja til det, og det var i grunnen ganske morsomt. Det var et slags intervju som gikk på Fysisk og psykisk helse, familie, sosialliv, rus og alkohol og skole.

"Hvor mange ganger har du drukket i ditt liv?"
"Hvor mange ganger i løpet av de siste 30 dagene har du gjort ditt og datt og dadidadida?" Men det var, utrolig nok, faktisk ganske interessant. Denne intervju - greia tok godt over en time, og resten av formiddagen, fram til lunsj, lå jeg sammenkrøllet i senga og leste Stephen King. Elskverdige greier, altså.

Jeg har en god dag i dag. Jeg er i godt humør, og det meste er ganske greit. Det meste har gått ganske greit, om jeg får si det sånn. Vi har hatt kunst og håndtverk, spist sen middag, lest mer Stephen King, var inne i byen på Paletten og tok en kopp kaffe, så nyhetene og hotell cæsar mens A som jobber her masserte meg, mamma har vært innom en tur og fylt opp pengeboka mi, og nå ser jeg film sammen med S. Batman Returns. En elskverdig film.

For en fantastisk dag dette er, som alle de andre.

• Det er torsdag. Torsdag er drittdager, og jeg er sur.
• Himmelen gråter - regnet høljer ned som bare det, og selv om det står at jeg skal "være ute en halvtime hver dag" på ukeplanen min, har jeg ikke vært ute en time engang i løpet av uka. Det har ikke vært vær til det, så nå synes jeg at det skal bli sol. Ikke at jeg orker å være ute, men jeg kan ikke si at jeg har så lyst til å være her heller.
• Det er romvask og dvd leie i dag.
• Igjen: jeg er i dårlig humør og snart fri for snus.

Nå har jeg vært her i ti dager, tror jeg, og dreier seg om tid. Alt er basert på den tikkende lille tingen som henger på veggen; tidspunkter, avtaler, måltider, regler, ditt og datt og dadidadida. Det er liksom ikke måte på, og jeg holder på å bli heeelt opphengt i den klokka. "Annika, fem minutter igjen. Få opp tempooet!"

"Ti minutter til middag." - "En halvtime nå, så har du samtale." - "Klokken halv seks drar vi avgårde, da må du være klar." Tid, tid, tid.

I går ble jeg tvunget til å dra på herlige Polaria, for noe sånt som hundrede og ørtende gangen i mitt liv. Det er ikke det at det ikke er koselig å tusle rundt, stirre på torskene og kongekrabbene og selene, men det mister liksom litt av sjarmen sin når man har bodd i `Tromsø store deler av livet, og har sett alt det der så mange ganger. Men jeg hadde ikke så mange valg, så jeg måtte dra. Det var for så vidt greit nok, det.

Peter, min kjære bror, var innom her i går for første gang. Det var ganske morsomt: vi satt sammen, pappa, Sandra, Peter og jeg på Familierommet og bladde i hvert sitt blad, mens pappa slurpet i seg kaffe og vi ventet på at jeg skulle spise kveldsmat. Det er litt rart å ha besøk på dette stedet, alt blir så kunstig og annerledes, og jada, klart, vi har jo bestandig så mye å snakke om. Kniz. Det blir jo aldri slike "pinlige" pauser, neida. Pappa hadde med seg mattetentamenen min, Inge - mattelæreren, hadde sendt den i posten til meg, så vi så litt på den.

Har klart meg ganske bra til tross, fikk 5 -. Wopidoo for det, liksom.

Jeg leste på http://www.kampanje.no/ - eller noe, at Tv2 skal sette opp Pacific Blue igjen til sommeren, og jeg ble nesten glad! Fulgte delvis med på serien da jeg var yngre, den gikk etter skoletid tror jeg og greit at den er fullpakket av muskuløse menn på sykler og damer i bikini - men det pleide å være koselig og krype sammen i sofaen mens syklende politi i mikroskopiske bikinier raste over skjermen.

Ting har endret seg litt her.

• Jeg får plutselig lov til å være litt mer ute - E i temaet mitt sier at jeg må dra ut i frisk luft en halvtime hver eneste dag, og det er jo greit det, med litt frisk luft og sånn. Men jeg er så trett hele tiden, og har mest lyst til å sove, men det får jeg dessverre ikke lov til. "Mennesker på snart atten år skal gjøre annet enn å sove og å sitte i senga og lese bøker," sa E her en dag mens hun så på meg. "Åh. Du sier det? Jammen... Jeg trives her i senga mi, jeg," svarte jeg. Men neida.
  

• Jeg blir tvunget til å være sosial. Hallo? Jeg som trives i mitt eget selskap, og som virkelig trenger å være alene en gang i blandt, må være med på alt av de sosiale aktivitetene og det er liksom ikke nok med at jeg bor i et bygg der det er minst tre mennesker på jobb hele tiden, og i tillegg bor det to andre her. I morgen kommer det ei jente til. Synes det er sosialisering på høyt nivå, jeg. Hjemme er det tross alt ikke flere enn fire andre personer, og det er crap å måtte være sammen med noen nesten hele tiden.

I dag har jeg gjort forferdelig mange ting. Først måtte jeg stå opp til frokost, klokken halv ni, og deretter ble jeg dregd med på en tur jeg absolutt ikke hadde lyst til å dra på. Ei eller annen fjære nord på Tromsøya. Jeg satt der i to timer og frøys, mens resten av menneskene sprang rundt og gjorde et forsøk på å få fisk. De fikk selvfølgelig ingenting.











De husker forresten aldri at jeg ikke spiser kjøtt her, og det er jo fint, så i dag fikk jeg servert noen ekle små mikroskopiske fiskeboller til middag, som de tilfeldigvis fant i et kjøleskap - varmet i microen. NAM. Det var virkelig godt. Med kokkossaus til, som tilfeldigvis skulle være til kyllingen som de andre spiste. Jepp. Godt var det. :)
Joda, og ikke nok med at jeg ble tvunget med på tur - så ble jeg også tvunget med på sirkus senere på kvelden. Det var egentlig greit - for det var ganske koselig, og jeg har ikke vært på sirkus på Gud vet hvor lenge. Hvis jeg noen gang har vært? Jeg kan ikke huske, egentlig. Jeg forelsket meg helt i elefantene. En gang i framtiden, når jeg for eksempel drar til India under min jordomseiling eller jordomreisning, skal jeg ri på en.

Nå er jeg lei av å være her, og jeg synes at det begynner å bli på tide å dra ut. Ikke at jeg har så mange steder å dra, men alt må vel være bedre enn å sitte her i denne røde sofaen og se på den jævla Grand Prix'en og høre S tygge tyggegummi som hun bytter ut hele tiden mens hun snakker dritt om alt og ingenting.
Alt må være bedre enn det.

Jeg er så lei av å tygge og svelge, og jeg synes ikke jeg gjør noe annet enn det. Spis. Tygg. Svelg. Hvordan mennesker spiser 6 ganger om dagen? Jeg bruker faktisk... 3 timer av døgnet ved det matbordet, og jeg blir helt svett. Jadajodasådet. Ikke rart at jeg føler meg gravid nå :)
Nei, just keep smiling så blir alt greit.

Jeg tror jeg skal stemme på Finland, forresten. Hvis jeg hadde orket å bruke pengene mine på det, selvfølgelig, og det gjør jeg ikke.

Har vært på biblioteket i dag og lånt en haug med filmer som sikkert ikke kommer til å bli sett, men greit å ha noe sånt på avdelingen. Tidsfordriv. Og dessuten kom Tina tilbake i dag, hun var her sammen med meg i januar - på Sør riktignok, men det var ordentlig koselig å se henne igjen. I framtiden skal vi ha et "Eple med kanel" party, bare synd at det ikke blir noe av - fordi hun bare skal være til onsdag og jeg skal være her for evig og alltid. Kniz.

Inger og Sunniva var også innom en tur i dag, skvist innimellom alle disse fantastiske måltidene, og det var hyggelig med besøk. Greit å se noe annet enn alle disse menneskene som jobber her og sånn.

Halleluja, jeg føler meg som et supermenneske. Eller noe sånt. Jeg har sånn super - energi kick og har lyst til å danse rundt mens jeg lager et enormt holloi (hvordan det enn skrives) og synger, ja, ikke minst det. Bare synd at dansing ikke står på lista over ting jeg kan gjøre.

Nå har jeg vissnok begrenset internett, så jeg kan bare være pålogget en halvtime hver dag. Det er ikke så veldig mye. Men det er greit; for da blir det lite og ingen bubble shooter på meg. Jeg har faktisk ikke spilt noe som helst siden jeg kom inn, og det må jo være noe sånt som ny rekord.
Herlig.

Vi kjørte tur i dag. Jeg, S, Elisabeth som er kontakten min og resten av avdelinga. Var godt å komme seg litt ut; jeg har ikke vært ute i frisk luft siden tirsdag. Herlig.
Og ellers har jeg vært hos Arvid, la oss kalle ham dr.hjernefikser nr.2 - og han gjorde ikke så mye annet enn å pjatte, som jeg så fint liker å kalle det. Pjatt. "Ja, Annika, nå må du si i fra hvis dette bare blir pjatt, for jeg blir litt lei av å sitte å kjenne på om du føler at dette er pjatt," pleier han å si til meg.
Han skulle bare visst hvor mye pjatt han egentlig sier, men jeg holder klokelig kjeft. Jepp.

Hadde kunst og håndtverk i dag - og pappa har kjøpt meg et perlesett, fordi det begynner å bli litt skrapet på avdelingen. Så nå kan jeg fortsette min voldsomme smykkeproduksjon.
Og. Jeg får gå ut i morgen, tror jeg. Vi skal til byen. Woho. Det blir greit å komme seg ut litt eller noe.







Noe tull jeg lagde i kunst og håndtverkstimen på skolen. Jeg hang den på lampa, fordi det ikke er noen spikre å henge ting på her.

Hurra meg rundt, så morsomt dette er. Oppløftende, liksom. Jeg tror jeg holder på å bli syk, for det er en voldsom kvalme som bukter seg igjennom kroppen min og jeg har hatt vondt i hodet siden i går. I GÅR. Og disse to Ibuxene jeg har fått fordelt utover dagen (JA, jeg får bare en omgangen!) ser ikke ut til å hjelpe så veldig mye.

Jada, neida, så det. To dager på MADHOUSE og jeg har alt lagt noe sånt som... la meg se... fire armbånd, et smykke og driver å lærer meg å makramere nå. Herlig. Jeg kommer til å kunne starte smykkebutikk når jeg drar ut herfra, når det enn kommer til å bli.

Dagen i dag startet fantastisk.

Jeg sov helt til klokken åtte, jeg måtte til og med bli vekt (!!!) og deretter bar det ned til fint og kaldt rom, der jeg hadde et svært innholdsrikt og spennende strippeshow for Randi - ei dame som jobber her, og hun har blondt hår. Og så dro jeg, Randi, S - som også er her, og ei annen dame ned til sykehuset for å ta blodprøver. Der satt jeg i en evighet på en steinhard trestol og ventet på å bli tappet blod av - og dama på blodprøvemottaket fylte åtte slike flotte små begre med den røde væska som strømmer igjennom blodårene mine.

Sånn etter det, har jeg i grunnen ikke gjort så veldig mye. Vært på madhouse - skolen og hatt braliv, spist hundreogførtifem måltid, ehm.. og sovet. Ikke så mye mer enn det. Og jeg kan ikke vente til det blir kveld, sånn at jeg kan legge meg igjen, for jeg er så utrolig trøtt at jeg tror jeg dør.

For en herlig dag:

• Peter fyller 16. år i dag.
  
• Pappa sitter stuck i Oslo pga. streik
• Peter har eksamen.
• Mamma har snart eksamen.
• Caro er skadd/syk og kan ikke løpe/gå lange turer/ ++.
• Jeg er nesten tom for penger på kortet.
• Jeg er nesten tom for snus.
• Jeg våknet klokken 0400.
• Jeg er ferdigpakket, og det ser ut som jeg er på flyttefot (jeg er jo så optimistisk attem...)
• Legen klokken 10.00
• Jeg føler meg veldig enorm.
  
• Pappa får lønning i dag.

Hmf. Hva mer?
Jo. Vi må ikke glemme prikken over i'en, glasuren som topper kransekaka og vel så det: klokken er fire minutter på halv ti, og jeg er snart klar for å dra med meg den enorme kofferten inn i bilen, si farvel til friheten og hei til galehuset.
Jadajodasådetaltså. Det er i det minste sol ute!

Jeg våkner klokken åtte til en forandring av at sola skinner gjennom rullegardinene, og jeg kan nesten ikke tro det. Sol? Her? Jeg står opp, sjekker graderstokken - 5 grader, og i et øyeblikk kan jeg føle denne krypende følelsen av optimisme sige innover meg. Hey, er det våren som kommer tilbake?
Jeg håper det. Værmeldinga for de neste ti dagene er strålende (bare sjekk yr.no!) og det gjør meg glad. Jeg vil ha sommer, jeg vil ha varme og jeg vil ha noe annet enn regn og snø og dritt som har kommet ned fra himmelen den siste fantastiske uka.

I dag er jeg hjemme fra skolen. Jeg er ikke helt frisk; hodepine og litt forskjellig annet, så jeg har bestemt meg for å holde sofaen i et par timer til. Det blir ikke så lenge, for jeg har masse å gjøre: vaske rommet, pakke, dra innom skolen for å hente skolebøker og ting - si farvel til bygningen for jeg vet ikke om jeg kommer tilbake de neste ukene, og jeg må innom videoverden for å levere de filmene jeg, Inger og Sunniva så på 17.mai.
Mamma skal vissnok avspasere noen timer fra jobben i dag.

Jepp. Så langt, bortsett fra denne hodepinen og det andre, ser det ut til å bli en fin dag. Sol, snus, kaffe og ikke så mye annet. Håper bare ikke at den blir for lang.

Å jo; 17.mai var nok like herlig og fantastisk som jeg trodde den kom til å bli. Jeg må bare si at jeg elsker slike dager. Slike dager som julaften, påske, bursdag og ikke minst 17.mai. Disse dagene, ukene, høytidene setter virkelig glasuren på kaka. Prikken over i'en i mitt ellers så fantastiske braliv.

Dagen startet fantastisk som vanlig. Jeg sto opp klokken sju eller noe, etter enda ei søvnløs natt (denne søvnløsheten begynner å gå meg på nervene), spiste halve kjøleskapet til frokost, spilte bubble shooter til klokken ti - eller var det elleve? Deretter gikk jeg gjennom alle klesskapene i huset for å finne noe å ha på meg - og jeg endte opp med pappas skjorte og noe annet tull, før jeg valset i dusjen og trødde bort til barneskolen i håp om at det kanskje skulle være noe morsomt som foregikk der borte. Det er alltid aktiviteter og sånn der på 17.mai, som fisking, sekkeløp og lykkehjul. Men nei. Jeg ble lenge nok til å se Sandra spise en is, hilse på noen mennesker jeg ikke har sett på år og dager - synd det i grunnen ja, bli med på en runde med lykkehjulet før jeg tok Sandra med meg, møtte Sunniva og trasket hjemover.

Deretter bar det til byen. Jeg, Inger, Sunniva og Sandra trasket så vidt i gågata, rakk å føle litt på den utrolige stemningen og satt timevis på kafe mens vi vurderte hva vi skulle finne på. Det endte opp med at pappa kjørte oss til videoverden og vi lånte "Sprit: Stallion of the Cimmaron" og "The Girl next door".


Natta ble brukt på Ingers rom med Smallville, brus, kaffe og film. Det er koselig - og jeg fikk slått ihjel litt av denne tiden som jeg har så utrolig mye av.

Det ble ikke så mye søvn i natt heller. De siste fire (?) døgnene har jeg sovet et sted mellom fire - seks timer, så jeg er virkelig på topp. Er klar for senga, men det er kanskje litt tidlig enda. Klokken er ikke mer enn halv seks eller noe, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre resten av dagen. Burde pakke og vaske og litt sånt, men... æsj. Orker ikke. Føler meg litt sliten.

Snøen er borte igjen, takk og lov. Smeltet bort og det har vært antydning til litt mer varme i været i dag, iskaldt - men bedre enn den snøen som kom dalende ned senest tirsdag. Men nå er det meldt stygt vær og litt snø og sånn igjen til 17.mai, herlig som det er. Jeg kan nesten ikke vente, og ser for meg at det kommer til å bli den beste 17.mai'en EVER.

De siste dagene har jeg gjort svært lite. Jeg har sittet i sofaen hjemme i stua, og spilt Bubble Shooter, noe som må være verdens mest avhengighetsskapende spill og ellers har jeg drukket kaffe. Masse kaffe. Så alt jeg ser for tiden er dansende fargesprakende bobler og kjenner koffeinet flyte fritt i blodårene mine. Jepp.

Jeg var hos tannlegen i går, for første gang på to år. Null hull, ingen syreskader, ingenting - jeg er glad og fornøyd, og synes at jeg for en gangs skyld har grunn til å være stolt over noe. Null hull, det er ikke bare - bare det.
Og ellers kan jeg jo oppdatere dere med at jeg har søvnproblemer fra helvete, og at selv disse beroligende pillene mamma handlet her en dag ikke virker. Det er flott!

I morgen er det jobb. Jeg får ei relativt fin lønning i juni, tror jeg, og pengeboka mi blir nok glad for å få litt mat. Den har vært sulten ganske lenge.

For en herlig dag: jeg står opp 0800, spiser, setter meg i sofaen og skal begynne med engelsken men sovner i stedet, er våken til tolv og sovner igjen. Deretter sover jeg litt til, før jeg begynner å spille et eller annet latterlig irriterende og avhengighetsskapende spill på 123spill.no - så er det middag, deretter dusjer jeg fordi Birgit, søskenbarnet mitt fra Trondheim mellomlander her før hun drar videre til Hammerfest, drikker kaffe sammen med henne og viser henne bilder fra sommerferien, så spiller jeg litt mer og deretter pusser jeg tenner - klar for å ta kveld.

Det er fortsatt vinter. I morgen er det skole, og jeg orker ikke, orker ikke, orker ikke. Og så har jeg heller ikke skrevet den fantastiske engelskgreia, og sukk og stønn og halleluja.
SMIL. :)

Gonna break these chains around me
Gonna learn to fly again
May be hard, may be hard
But I'll do it
When I'm back on my feet again