For en fantastisk dag dette er, som alle de andre.

• Det er torsdag. Torsdag er drittdager, og jeg er sur.
• Himmelen gråter - regnet høljer ned som bare det, og selv om det står at jeg skal "være ute en halvtime hver dag" på ukeplanen min, har jeg ikke vært ute en time engang i løpet av uka. Det har ikke vært vær til det, så nå synes jeg at det skal bli sol. Ikke at jeg orker å være ute, men jeg kan ikke si at jeg har så lyst til å være her heller.
• Det er romvask og dvd leie i dag.
• Igjen: jeg er i dårlig humør og snart fri for snus.

Nå har jeg vært her i ti dager, tror jeg, og dreier seg om tid. Alt er basert på den tikkende lille tingen som henger på veggen; tidspunkter, avtaler, måltider, regler, ditt og datt og dadidadida. Det er liksom ikke måte på, og jeg holder på å bli heeelt opphengt i den klokka. "Annika, fem minutter igjen. Få opp tempooet!"

"Ti minutter til middag." - "En halvtime nå, så har du samtale." - "Klokken halv seks drar vi avgårde, da må du være klar." Tid, tid, tid.

I går ble jeg tvunget til å dra på herlige Polaria, for noe sånt som hundrede og ørtende gangen i mitt liv. Det er ikke det at det ikke er koselig å tusle rundt, stirre på torskene og kongekrabbene og selene, men det mister liksom litt av sjarmen sin når man har bodd i `Tromsø store deler av livet, og har sett alt det der så mange ganger. Men jeg hadde ikke så mange valg, så jeg måtte dra. Det var for så vidt greit nok, det.

Peter, min kjære bror, var innom her i går for første gang. Det var ganske morsomt: vi satt sammen, pappa, Sandra, Peter og jeg på Familierommet og bladde i hvert sitt blad, mens pappa slurpet i seg kaffe og vi ventet på at jeg skulle spise kveldsmat. Det er litt rart å ha besøk på dette stedet, alt blir så kunstig og annerledes, og jada, klart, vi har jo bestandig så mye å snakke om. Kniz. Det blir jo aldri slike "pinlige" pauser, neida. Pappa hadde med seg mattetentamenen min, Inge - mattelæreren, hadde sendt den i posten til meg, så vi så litt på den.

Har klart meg ganske bra til tross, fikk 5 -. Wopidoo for det, liksom.