Å jo; 17.mai var nok like herlig og fantastisk som jeg trodde den kom til å bli. Jeg må bare si at jeg elsker slike dager. Slike dager som julaften, påske, bursdag og ikke minst 17.mai. Disse dagene, ukene, høytidene setter virkelig glasuren på kaka. Prikken over i'en i mitt ellers så fantastiske braliv.

Dagen startet fantastisk som vanlig. Jeg sto opp klokken sju eller noe, etter enda ei søvnløs natt (denne søvnløsheten begynner å gå meg på nervene), spiste halve kjøleskapet til frokost, spilte bubble shooter til klokken ti - eller var det elleve? Deretter gikk jeg gjennom alle klesskapene i huset for å finne noe å ha på meg - og jeg endte opp med pappas skjorte og noe annet tull, før jeg valset i dusjen og trødde bort til barneskolen i håp om at det kanskje skulle være noe morsomt som foregikk der borte. Det er alltid aktiviteter og sånn der på 17.mai, som fisking, sekkeløp og lykkehjul. Men nei. Jeg ble lenge nok til å se Sandra spise en is, hilse på noen mennesker jeg ikke har sett på år og dager - synd det i grunnen ja, bli med på en runde med lykkehjulet før jeg tok Sandra med meg, møtte Sunniva og trasket hjemover.

Deretter bar det til byen. Jeg, Inger, Sunniva og Sandra trasket så vidt i gågata, rakk å føle litt på den utrolige stemningen og satt timevis på kafe mens vi vurderte hva vi skulle finne på. Det endte opp med at pappa kjørte oss til videoverden og vi lånte "Sprit: Stallion of the Cimmaron" og "The Girl next door".


Natta ble brukt på Ingers rom med Smallville, brus, kaffe og film. Det er koselig - og jeg fikk slått ihjel litt av denne tiden som jeg har så utrolig mye av.

Det ble ikke så mye søvn i natt heller. De siste fire (?) døgnene har jeg sovet et sted mellom fire - seks timer, så jeg er virkelig på topp. Er klar for senga, men det er kanskje litt tidlig enda. Klokken er ikke mer enn halv seks eller noe, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre resten av dagen. Burde pakke og vaske og litt sånt, men... æsj. Orker ikke. Føler meg litt sliten.