Jeg skal være helt ærlig å fortelle dere at denne nyttårsaften virkelig ikke ser så veldig lys ut. For øyeblikket er jeg sur og iskald, og jeg har vondt i magen, noe som er resultatet av for mange sukkerfrie pastiller og tyggegummi. Joda, jeg syntes at det var en kjempegod plan å kaste nedpå med to esker, i håp om at tallet på dommeren skulle stige litt i løpet av natten. Idioti. Det er nesten sånn at jeg begynner å tro at jeg har bendelorm, for uansett hva jeg gjør, tikker tallene bare feil vei og selv om det noen ganger føles bra, gjør det ikke det nå. For øyeblikket er jeg bare redd.

Uansett. I 2009 skal jeg slutte å spise sukkerfrie pastiller, for det gjør bare vondt i magen.

Etter mye jakt etter den der årsplanleggeren, gir jeg nå opp. Jeg fant, ved hjelp av Lars, en side på internett som hadde den engelske utgaven, så nå har jeg bestilt den der fra. En eller annen la igjen en kommentar på et av innleggene mine her, og lurte på hva det er som er så spesielt med den? Vel. Paulo Coelho er en av mine favorittforfattere, og den årsplanleggeren inneholder mange av de fantastiske sitatene hans + at det er en dagbok, og jeg er avhengig av å notere ned ting og tang som for eksempel lekser og ferier. Så det så.

Jo. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for å dra til Strømsnes for å besøke Helle i dag, være der litt, spille Risk sammen med henne og tante Heidi, og hilse på den nye kattungen til Camilla, men siden magen er i ulage og humøret på bånn, skal jeg heller sove noen timer og se Sex and the City.
Dessuten skal mamma og pappa til Skjomen i kveld for å feire nyttårs hos tante Else og onkel Ari. Så da drar jeg heller dit, og leker med Helene, gudungen min. Da trenger jeg i alle fall ikke å ha på meg fin kjole og late som om alt er okei, for de liker meg selv om munnvikene henger ned på knærne.

Tips til nyttårsforsett fra kvinneguiden. Disse er ikke så dumme, om jeg så skulle si det selv.

• Husk de gode minnene. Ta vare på de gode minnene fra året som har gått, både i hodet og i fotoalbum. Hva med å lage et scrapbookingalbum som heter "gode minner fra 2008"?
• Glem de dårlige. Det å tenke på alle de negative tingene som har skjedd, hjelper ikke på noe - og vil gjøre det vanskeligere å se fremover.
• Lytt til deg selv. For å kunne like deg selv, må du også bli flinkere til å ta hensyn til deg selv og hva du trenger. Dette er noe jeg skal bli flinkere til; lytte til hjertet, hjernen og kroppen min. Ikke tving deg selv til å gjøre ting du absolutt ikke har lyst til.
• Putt ti kroner på et glass hver dag. Flott sparetips! ... Synes du at ti kroner er mye, kan du jo alltids bytte ut tikroningen med småpengene du får til overs når du har handlet. Det kan komme mye godt ut av en krone her, og en krone der.
  
• Gi et kompliment til noen hver dag.
  
• Gi et til deg selv også. I stedet for å fokusere på alt som er negativt med deg selv, kan det være fint å prøve og finne de positive tingene.
• Smil til deg selv i speilet hver morgen.
  
• Husk de som bor langt unna. Send et postkort eller et brev/mail en gang i blandt til de vennene som bor lengst unna.
• Les bøker!
  
• Dropp en av favoritt tv- seriene til fordel for en kveld sammen med familie og venner.
  

dette været er ikke til å bli klok på. i går kveld høljet det ned fra himmelen, og nå snør det igjen. jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er okei eller ikke, for jeg er usikker på hvor kaldt det kommer til å være ute i dag.
øynene mine verker fortsatt noe helt forferdelig, og hvis det ikke blir bedre snart, må jeg nok ta meg en tur til legen for å få det sjekket. Dessuten har jeg en fin liten følelse om at en eller annen urinveisinfeksjon holder på å melde sin ankomst, og hvis det skjer, ja, da aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Nyttårsaften - og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Nå skal jeg gjøre et forsøk på å kravle meg opp fra senga, koke kaffe sånn at jeg kan bli litt varmere, se på barnetv og spise havregrøt til frokost. Deretter skal jeg dra på jakt etter "Glede", og hvis jeg ikke finner den - har jeg kommet fram til ei nødløsning: siden de ikke lengre produserer den på norsk og forlaget tydeligvis har bestemt seg for å ikke trykke flere opplag, kan jeg alltids bestille den på engelsk eller svensk fra en nettbutikk.

Narvik, igjen - og jeg har kjøpt meg ny jakke for det gavekortet jeg fikk av mamma og pappa til jul. Egentlig trenger jeg den ikke så veldig, men jeg har siklet på den i evigheter, og selv om Veromoda var fri for den i grå, som jeg egentlig ville ha, tok jeg den med meg og gikk ut fra butikken. Da jeg kom hjem til leiligheta mi og åpnet klesskapet, slo det meg at det kanskje er på tide å slutte å handle klær. Jeg har alt jeg trenger og litt til, og selv om det alltid er fint med noe nytt - er det grenser for hvor mye av det som blir brukt.

På sett og vis føles det bra å være tilbake; senga mi, tvn min, stillhet, fred og ro - og jeg kan endelig senke skuldrene. Det føles som om jeg har vært innstilt på "høyspenn" siden jeg forlot Narvik 18.desember, og det er godt å kunne sige sammen litt.
Det slo meg plutselig tidligere at jeg ikke har noen planer for morgendagen, ikke en eneste en, og selv om Helle har invitert meg til Strømsnes på kalkunmiddag, selv om jeg ikke spiser kjøtt og nyttårsfeiring der, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Ingenting frister, og det er synd, for jeg vet at jeg kommer til å angre hvis jeg blir sittende inne med datamaskinen på fanget.

Nei, kanskje jeg rett og slett bare skulle slå til tilbudet og dra på en eller annen fest sammen med Helle, ha på meg fin kjole og late som om jeg er strålende vakker mens jeg drikker rødvin fra fine glass, mens jeg feirer at 2008 er over og vel så det. For sånt burde vel egentlig feires. Nei, jeg vet ikke, jeg.

Hva skal dere gjøre i morgen?

"mamma, er det normalt å ha vondt bak og inni øynene?!?"
"ja, hvis du har bihulebetennelse, så."
Å halleluja. Jeg har så vondt i øynene mine at jeg nesten ikke klarer å se til siden, og det kjennes ut som om de skal poppe ut av hodet mitt hvert øyeblikk. Dessuten snurrer gulvet når jeg går, men det er vanskelig å vite om det er feber eller noe helt annet som gjør sånn at formen er helt forferdelig. Men. Ingenting skal få ødelegge denne dagen, for nå er kofferten pakket og snart er jeg på tur tilbake til leiligheta mi!

Månedens høydepunkt: Menneskene i livet mitt og familien min, juleferie, innlevert særoppgave og en fin liten dose med motivasjon for å få til en forandring.

Månedens nedtur: Angsten har blitt sterkere i løpet av desember.

BRATING denne måneden: Julepynt, pepperkakehuslaging, baking, tid med familie og venner, shopping, julekalender på tv, juleferie, og at året snart er omme.

CRAPTING denne måneden: Elefantstemmen og vonde følelser.

Beste shopping: Jeg vet ikke, jeg. Ny kjole kanskje. Smykker og hvite knestrømper. Og alle julegavene jeg har kjøpt, det er bra shopping det.

Verste shopping: Tja. Jeg svir jo av penger på tyggis, sukkerfrie pastiller, diverse motemagasiner og ikke minst: snus. Det kan ikke klassifiseres som shopping, men er likevel ting jeg burde velge vekk.

Nye uttrykk: "...jeg tror jeg er syk."

Jeg er hekta på: å sove middagshvil hver dag.

Jeg spyr av: Dårlige mønster som nesten er tvangsbasert, en kropp som slettes ikke fungerer og kulden.

Jeg er forelsket i: Sex & The City.

Månedens drittsekk: Elefantmannen.

Angrer på: At jeg nok engang lot meg selv bli svakere.

Og ellers?
på mandag drar jeg til oslo sammen med mamma. jeg tror jeg er klar for å si farvel til ting som ikke burde være der. det er på tide å få se at solen skinner litt.

tommel opp: nok et år er over.
tommel ned: jeg gruer meg til onsdag i neste uke.

"vi bestilte jo den der boka du ville ha på internett, men nå nettopp fikk jeg melding om at den er utsolgt og at forlaget ikke trykker flere opplag," sa mamma til meg i morges. Ja, det var nesten litt bittert om jeg skulle si det selv; så nå har jeg vandret igjennom hele byen, til tross for lettere feber og hodepine, på jakt etter Glede. Men fant jeg den? Nei. SKUFFA. Og hvis de er utsolgt i Narvik og Oslo for den greia, så vil det si at jeg ikke kommer til å ha noen Paulo Coelho årsplanlegger i år, noe som er skrekkelig synd.

Egentlig hadde jeg store planer for denne dagen. Jeg skulle på trøsteshopping sammen med Inger, men siden hun har et litt annet søvnmønster enn meg, bestemte jeg meg for å dra til byen litt tidligere sammen med Sandra mens jeg ventet på at Inger skulle stå opp. Ikke noen sykdom skulle få stoppe meg i å svi av noen kroner, og jeg hadde planer om å lage et fint lagt innlegg om alt det fine jeg kjøpte meg i dag. Haha. Jeg må nesten le.

For det første hadde vi glemt helt av at vår alles kjære cominor (idiotselskapet som kjører bussene her i byen) lever sitt eget liv, og de hadde bestemt seg for at "neida - det er jul, så da kan vi like godt innstille et par bussavganger, det gjør vel ingenting det". I tillegg regnet det og det var så kaldt at humøret sank til -948508345834 i løpet av de 20 minuttene Sandra og jeg sto på busstoppet og sutret. Da vi endelig kom oss fram til sentrum, var byen overfylt av salgsgale mennesker som gikk i snegletempo, rett framfor meg og sånt trekker humøret enda noen millioner med hakk nedover.

Smil, Annika, smil! Neidajada, så det altså. Humøret var så på bånn at jeg fikk pappa til å hente oss etter en halvtime, og siden han skulle klippe seg, hadde vi et lite opphold på Jekta. Jeg rasket med meg ei joggebukse fra Cubus, mest fordi den var på 50% avslag, og fordi jeg sikkert kommer til å få bruk for den en eller annen gang i fremtiden.

Koselig koselig koselig. Resten av dagen skal jeg pakke sakene mine, bare synd at jeg enda ikke vet hva jeg burde ta med meg her fra og den lista jeg liksom skulle skrive, har jeg enda ikke begynt på. Dessuten må rommet ryddes, og jeg skal ta meg et langt bad i badekarret med ansiktsmaske på.

I går var jeg en tur i byen, og fikk ordnet klokka mi. Jeg byttet den i en som ligner veldig på denne (se bildet), og jeg er strålende fornøyd. Den er litt for stor, men åh, den er så fin! Det eneste problemet nå er at den var en god del billigere enn den klokka jeg egentlig fikk av mamma og pappa, og at jeg har en tilgodelapp som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med. Men. Jeg prøver å inngå en byttehandel med min kjære far, sånn at jeg kanskje kan få pengene - så jeg kan handle noe lurt når jeg drar til Oslo.

Formen er for øyeblikket ikke noe særlig å rope hurra for. Jeg har vondt i halsen og i hodet, og har kastet i meg to paracet, selv om jeg egentlig bare skal ta en, og jeg håper virkelig at de virker snart. Jeg har ikke noe lyst til å bli syk, og å få innfluensa med oppkast og hele pakka akkurat nå ville nesten vært verdens undergang. Bokstavelig talt.

Det regner og snør om hverandre, og det er ikke noe fint å være ute. Farvel julestemning - og jeg er overlykkelig for at julehelligdagene snart er over, og at det nye året er i anmarsj om ikke så veldig lenge. Hodet mitt kverner som ei kjøttkvern og jeg er litt redd - for jeg er på god vei tilbake til dit jeg var i mars. Det begynner å bli så ille at jeg nesten ser fram til å komme meg avgårde til Fredrikstad.

Inger og jeg dro på utflukt til videoverden i går, og lånte tre filmer. Vi så bare en av dem; GIA - men hadde planer om å se alle sammen i natt. Det ble ikke slik, for jeg er avhengig av å få mine få timer med søvn for å gå rundt.
Forhåpentligvis får vi sett de to andre i dag.

I morgen skal vissnok januarsalget starte, og da har jeg store planer om å komme meg ut fra dette huset og trøsteshoppe, for er det noe jeg trenger akkurat nå, så er det noen små duppeditter som kan gjøre meg i bedre humør.

Nuvelnuvel. Nå har jeg også ordnet meg sånn der bloglovin greier, hurramegrundt.
Følg bloggen min med bloglovin her.

Nok en gang blir jeg minnet på hvor mye jeg hater alle dager som er merket med rødt på kalenderen, og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å komme meg tilbake til Narvik, til min egen NonStop -og druefrie tilværelse. Det er bare 3 dager igjen.

For tiden er jeg uvenner med meg selv, og jeg har gjort fint lite i dag. Jeg var en tur hos Merete, noe som var koselig - og ellers har jeg brukt tiden godt i sengen med øynene igjen og et par episoder med Sex & The City flimrende framfor øynene.
I morgen er det heldigvis hverdag igjen (enn så lenge), og jeg skal UT for å få ordnet klokka jeg fikk av mamma og pappa, eventuelt bytte den i ei annen. Dessuten føler jeg for å løpe meg verdens lengste tur langs veien, men det er uvær og jeg tror egentlig ikke at jeg orker.

Nå har det vært julaften, jeg har hatt nok kvalitetstid med familien min, og jeg har sittet nok i ro i senga mi: la jula være ferdig. Amen.


Sandra og Annika på julaften.


Annika som tester ut mammas julegave. Blid, som alltid.


Julegave fra mamma og pappa.



i et desperat forsøk på å ha noe og gjøre, kledde Sandra og jeg på oss et lass med klær og trasket ut i vinterstormen for å låne en film. Den var ikke noe bra, men hey - tiden gikk og det var for så vidt greit nok.

nå er det kveld. igjen. og jeg skal se sex and the city.

siden verden og jeg for øyeblikket ikke er noe særlig til venner, har jeg gravd meg ned under dyna sammen med jentene fra sex & the city. Inger, som derimot kan gå under kategorien venn(!) eier nemlig alle sesongene, og siden hun er så snill, har jeg fått låne hele greia. Jeg har ikke tålmodighet til å sette meg ned og lese for øyeblikket, og da er filmseing perfekt. Sex & the city har reddet kvelden min, så all takk til Inger!
Nei, det er fint lite morsomt å være alene hjemme mens mamma og pappa har dratt på et møte av religiøst slag og på kveldskaffemat hos noen venner av dem. Sånne ting klarer jeg meg uten, så jeg svarte "nei" da pappa ringte tidligere i kveld for å høre om han skulle komme og hente meg, slik at jeg kunne bli med. Neitakk. Kveldsmat hos mennesker jeg ikke har sett på år, som synger skrålende julesanger, spiser svisker og konfekt i mente mens de snakker om året som gikk og diskuterer kristendom og religion klarer jeg meg helt fint uten.

Helligdager er ikke så mye å rope hurra for. I morgen har jeg planer om å være sammen med Merete, se Sex & The City og vente på at det skal bli lørdag, sånn at jeg kan komme meg en tur ut og ordne klokka jeg fikk av mamma og pappa.

Det merkes at jeg har blitt flinkere til å tenke positivt, tross alt. Tross alt. I går kveld var alt håp forlatt meg, og jeg måtte ta meg i nakken for å komme meg opp i morges. Egentlig hadde jeg planer om å bo i senga mi i dag, men jeg er jammen ikke sikker. Det er jo jul, og å grave seg ned under dyna er kanskje ikke den beste løsninga.

Billettene til Fredrikstad er forresten klare. Mandag 5.januar skal mamma og jeg ta flyet til Oslo, og vi har ordnet sånn at vi får en dag der, før vi tar toget til Fredrikstad 7.januar. Jeg gruer meg noe helt forferdelig. I dag tror jeg kanskje at jeg skal sette meg ned og skrive ned en liste for hva jeg trenger å ta med meg, for det er langt hjem og denne gangen kommer det ikke til å være sånn at jeg bare kan ringe pappa for å få han til å komme med ting til meg. På sett og vis blir det fint å komme i gang igjen - ting må bli annerledes, ting må endres og jeg er klar over det.
Vendepunktet som jeg har gnålt om i flere år, er kommet. Og for meg er vendepunktet det å se at alle andre vokser opp og blir voksne, mens Annika fortsatt står på stedet hvil. Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles. Det er i alle fall ikke morsomt å bli tatt for å være yngre enn lillesøster når man går på butikken.

I dag har Lars bursdag. Gratulerer med dagen. Jeg håper du får en fin dag!

Nå er jeg helt utrolig sliten. Det har vært en okei dag, men den har vært veldig lang og jeg begynner å bli klar for senga. Hører at den roper navnet mitt, så jeg regner med at jeg finner veien dit om ikke så veldig lenge.
I morges var det barnetv, tur på butikken for å hente en gave som var kommet i posten (min første tur på sparken på ca.2 år), tur i kirka med pappa og Sandra, og da vi kom hjem i halv sekstida var det nesten tid for julemiddag. Jeg spiste seifilet mens resten av familien min spiste ribbe, som halve norges befolkning gjerne gjør på julaften.

Ellers har jeg fått mye fint i julegave, og jeg tenker at jeg legger ut bilder etterhvert. Hos mamma og pappa fikk jeg ei klokke og et gavekort, hos Sandra fikk jeg den lenge etterlengtede "Glede - årsplanleggeren" - men den måtte bestilles fra nettet. Og så fikk jeg en rekke andre ting; hudpleie produkter, parfymesett fra Peter, ullundertøy, bøker, et par cd'r og sånt. Mamma fikk den beste gaven: massasjepute til å ha i stolen, og den er fantastisk.

God natt og god jul.

Ja, for det er sånn ståa er nå: meg, senga og Josh Grobans julesanger. Jeg prøver å slappe av, ikke at jeg har gjort noe spesielt i dag - men jeg er sliten i hodet og kroppen min. Nå kan jula bare komme, og jeg håper at den siste uken av 2008 kommer til å gå fort. Men... som andre mennesker har jeg på følelsen av at det kommer til å bli en av de lengste i mitt liv. Det er ikke å komme bort fra at jula er ei vanskelig tid for mennesker som meg: huset er fullt av fiender som truer elefantstemmen. Det hjelper fint lite at jeg er fullstendig klar over at det bare er positivt hvis jeg klarer å utfordre den. Det er så skrekkelig vanskelig.

Mamma og jeg var å handlet de siste julegavene i dag, så alt er i boks. Jeg har enda ikke prøvd "juleantrekket" mitt, men det orker jeg ikke å gjøre heller. Krysser fingrene for at kjolen sitter sånn noenlunde greit på, og at skjorta jeg har planer om å ha under fortsatt er okei.
I løpet av kvelden skal vi kjøre ut med noen julegaver, og jeg har planer om å stikke innom Silje sånn at hun kan få sin. Jeg har ikke sett henne på forferdelig lenge.

Dessuten prøver jeg å få familien min med på å ha "grøtfest" her i kveld, men det ble ikke særlig godt motatt. Synd det der.

Ja, jeg fant til og med en julehatt. På spar. Men jeg kjøpte den ikke.
Tidlig oppe som vanlig, og med øynene halv klistret igjen og med verkende muskler er jeg snart klar for de siste juleforberedelsene. Jeg er dessverre ikke ferdig med alle julegavene enda, noe som er latterlig, siden jeg har sett på julegaver siden midten av november. Så. Mamma og jeg skal kjøre til et kjøpesenter halv ti, sånn at vi forhåpentligvis slipper unna alle disse gale menneskene som løper rundt med handlevogner som om verdens undergang skulle vært nær. Og en ting er sikkert: jeg skal så absolutt ikke sette mine bein innenfor den bygninga som heter Jekta og i alle fall ikke på Coop OBS! for der er det virkelig ville tilstander.

Dessuten må jeg til en lege jeg ikke kjenner, klokken 13. Å håpe at man slipper unna sånt i juletida, var vel litt for mye å be om - og jeg skal ta EKG. Hurra. Denne gangen skal jeg i alle fall ikke ha på meg strømpebukser.