Jeg skal være helt ærlig å fortelle dere at denne nyttårsaften virkelig ikke ser så veldig lys ut. For øyeblikket er jeg sur og iskald, og jeg har vondt i magen, noe som er resultatet av for mange sukkerfrie pastiller og tyggegummi. Joda, jeg syntes at det var en kjempegod plan å kaste nedpå med to esker, i håp om at tallet på dommeren skulle stige litt i løpet av natten. Idioti. Det er nesten sånn at jeg begynner å tro at jeg har bendelorm, for uansett hva jeg gjør, tikker tallene bare feil vei og selv om det noen ganger føles bra, gjør det ikke det nå. For øyeblikket er jeg bare redd.

Uansett. I 2009 skal jeg slutte å spise sukkerfrie pastiller, for det gjør bare vondt i magen.

Etter mye jakt etter den der årsplanleggeren, gir jeg nå opp. Jeg fant, ved hjelp av Lars, en side på internett som hadde den engelske utgaven, så nå har jeg bestilt den der fra. En eller annen la igjen en kommentar på et av innleggene mine her, og lurte på hva det er som er så spesielt med den? Vel. Paulo Coelho er en av mine favorittforfattere, og den årsplanleggeren inneholder mange av de fantastiske sitatene hans + at det er en dagbok, og jeg er avhengig av å notere ned ting og tang som for eksempel lekser og ferier. Så det så.

Jo. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg for å dra til Strømsnes for å besøke Helle i dag, være der litt, spille Risk sammen med henne og tante Heidi, og hilse på den nye kattungen til Camilla, men siden magen er i ulage og humøret på bånn, skal jeg heller sove noen timer og se Sex and the City.
Dessuten skal mamma og pappa til Skjomen i kveld for å feire nyttårs hos tante Else og onkel Ari. Så da drar jeg heller dit, og leker med Helene, gudungen min. Da trenger jeg i alle fall ikke å ha på meg fin kjole og late som om alt er okei, for de liker meg selv om munnvikene henger ned på knærne.