I dag mottok jeg et parkeringskort  i posten som jeg kan bruke når jeg gir blod og har behov for å parkere bilen som jeg ikke har på parkeringsplassen ved sykehuset. Selv om jeg ikke har øvelseskjørt, ikke kan kjøre bil og heller ikke har lappen, ble jeg litt glad da jeg åpnet konvolutten. Antar at det er et slags klarsignal på at blodprøvene mine er fine og at jeg kan bli blodgiver?! I så fall: HURRA.

Etter jeg hadde publisert innlegget "tidligere anoreksi pasient vil bli blodgiver", fikk jeg endel spørsmål om det å gi blod når man blant annet har en spiseforstyrrelse. Nå er jeg ikke akkurat noen ekspert på området, jeg har jo ikke gitt blod enda, men jeg tenker likevel at jeg kan skrive litt om det allikevel.

Først: Blodgivning er viktig. Fra blodbankens nettside: "I motsetning til andre viktige legemidler kan ikke blod fremstilles kunstig". Blod er, akkurat som mat for personer med spiseforstyrrelser, medisin. Som vi alle vet kan stort blodtap føre til dødsfall. Så lenge man har muligheten til det; altså... har en frisk kropp, ikke er livredd for både blod og sprøyter, synes jeg man burde melde seg som blodgiver. Ditt blod kan redde liv. 


Når et menneske mister blod, kan det ikke erstattes på annen måte enn blodtilførsel. Blod er et levende materiale og selv ikke moderne og avansert teknologi kan fremstille blod på en kunstig måte - det må gis. Mange pasienter på sykehus kan ikke overleve uten blodoverføring; disse er avhengige av blodgivere. Behovet for blod har økt- og øker fortsatt gradvis i landet vårt.

I Norge er det ganske strenge krav for hvem som kan bli blodgiver, og det er en del kriterier som må oppfylles. Før du får lov til å gi blod, må du fylle ut et skjema. Dette skjemaet dreier seg om sykdommer, ferier i utlandet, bosted, seksualliv og diverse annet. Årsaken til at det er så mange kriterier som må oppfylles, er både for din og pasientens SIKKERHET.  Når du skal fylle ut dette skjemaet, er det viktig at du svarer så ærlig som mulig. Spørsmålene på arket blir også stil når du senere har samtale med en person i blodbanken, før de obligatoriske test- blodprøvene blir tatt.

Du kan ikke være blodgiver hvis du:
- er under 18 år.
- Veier under 50 kg. (dette har noe med blodnivå i kroppen, hemoglobiner etc.)
- har piercing i slimhinner (hull i huden er inngangsportal for bakterier. Piercing i navle, ører etc. går fint)
- har alvorlig allergi
- har vært i situasjoner som kan gi økt fare for smitte med HIV eller hepatitt
- har diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer
- har kjønns- eller urinveissykdom, sykdom i sentralnervesystemet eller mage/tarm, har hatt kreft eller blødningtendens. Unntak kan gjøres etter vurdering av lege
- har høyt blodtrykk eller går på blodtrykksmedisiner
- er født i Amerika sør for USA
- har oppholdt deg i et land i Afrika (unntatt Marokko, Algerie, Tunisia, Libya eller Egypt) i mer enn fem år

Når det kommer til spiseforstyrrelser må man egentlig ha vært friskmeldt i to år før man kan bli blodgiver. Det er ikke jeg; jeg er jo ikke friskmeldt engang, og jeg vet naturligvis ikke når jeg blir det heller. Likevel får jeg lov til å være blodgiver av et par grunner: jeg er normalvektig og i fin fysisk form. Blodprøvene mine er fine; jeg har for eksempel ikke jernmangel. I tillegg har jeg en avtale med blodbanken at jeg gir beskjed hvis jeg skulle få tilbakefall, eller hvis det er perioder der maten går dårlig (les: spiser for lite). Mangelfull ernæring gjør utrolig mye med kroppen, blant annet med blodprosenten, og det er ikke helsemessig forsvarlig å tappe kroppen for en halvliter blod, hvis det i utgangspunktet ikke står så bra til med sirkulasjonssystemet og den biten der.

I tillegg er det et par ting til som er viktig å huske på hvis man har en spiseforstyrrelse (og helst er på bedringens vei!), og vil bli blodgiver: man må forberede kroppen fysisk før blodet tappes. Det vil si at man burde spise og drikke godt før tappingen foregår. "Å spise godt" er ikke å spise et knekkebrød, en agurk, noen gulrotbiter eller et eple. Heller ikke å tygge en pakke tyggis eller svelge en pakke sukkerfrie pastiller. For å kunne gjøre det, er det en fordel at man er kommet et stykke lengre i prosessen sin, og ikke har store problemer med å evt. bytte om måltider, eller spise EKSTRA.
Underveis i blodtappingen anbefales det at man drikker 1/2 liter med noe, gjerne mineralvann, for å erstatte væsketapet. Man burde heller ikke anstrenge seg fysisk aktiv etterpå, så unngå stor fysisk belastning. Ikke kast deg ut i ei sinnsykt treningsøkt for å "forbrenne" alle kaloriene du har spist og drukket før - underveis - etter blodgivningen. 


Føler du at du ikke er der enda, er det lurt å vente litt med å melde seg som blodgiver. Blodgivning redder liv, men det skal ikke gå på bekostning av egen helse!


Å gi blod er frivillig og gratis. Du kan når som helst trekke deg. 
Vil du melde deg som blodgiver? Det kan du gjøre her. Er du usikker på om du kan bli blodgiver, går det an å kontakte blodbanken for en prat. De har taushetsplikt.

Kilder: giblod.no og hefte fra blodbanken.