å ha verdens beste venner, venner som jeg har kjent nesten for bestandig og som jeg kommer til å fortsette å kjenne resten av livet. å kunne hente et brett med 20 biter sushi sammen med lillesøster, spise bitene til middag og finne ut at sushi med hvit fisk ikke er min greie. få vite at begge lærerne vi har i løpet av skoledagen er syk og at jeg kan bruke dagen til akkurat det jeg har lyst til: ligge i senga (ikke fordi jeg er deprimert,  bare fordi jeg vil). få lønn. endelig begynne å lese en utgave av Faust fra 1943 som jeg har hatt stående i hylla siden jeg var 16 år gammel på sengekanten, mens jeg streker under ting som jeg gjerne vil huske senere. se meg selv i speilet og oppdage at jeg egentlig er veldig stolt over kroppen min: over arrene, krigsarrene, over formene, over sånn som jeg ser ut - det er meg. å kunne kjøpe smågodt en helt vanlig hverdag bare fordi jeg har lyst, uten å få dårlig samvittighet eller kaste opp. han: smilet, lukten, tankene, hendene, ordene, omsorgen, den kompliserte kjærligheten. dagdrømmer. å tilbringe kvalitetstid med lillesøster. tilbringe kvalitetstid med meg selv. å ha planer som lar seg realisere. oppleve mestring. å høre på "Let the earth bear witness" og bli minnet på konserten med The Waterboys i Irland for ett og et halvt år siden. jobbe sammen med strålende kolleger.

smile. le. fargen på bladene. at jeg fyller tjueen om en måned. klassetur i morgen. kyss i panna. drømmefangere. å komme gjennom ei virkelig tjukk bok. starte dagen med finfine meldinger på telefonen. å se tilbake på årene som har gått og å innse at alt er virkelig. at jeg har overlevd. at alle fortjener å ha gode dager. at ingen er dømt til noe som helst. å hjelpe mødre av bussen med barnevogner. å prate med gamle damer på busstoppet om facebook og hjelpe dem med å finne fram på mobiltelefonen. å bli snakket til av en rar mann som har sett en rar film om pirajaer og som bruker tjue minutter på å fortelle handlingen. å vite at det blir bedre.