onsdag

Sånn er livet.

Dere lurer kanskje på hva jeg gjør om dagene? Sånn... bortsett fra å være forelsket, bli provosert av ting jeg blant annet leser i avisen og det å skrive kryptiske tekster om diverse ting og tang? Er tross alt en stund siden jeg har skrevet noe om det.

Jo. Nå skal dere høre...

Livet mitt er kjempespennende.
Bare se:



















først og fremst (virkelig først og fremst): går jeg på skolen. Den flotte bygningen inni den røde sirkelen er skolen min. her er jeg tretti timer i uka. bokstavelig talt. kan sikkert trekke fra en time eller to som går til terapi, og noen dager som går til møter og sånn, men bortsett fra det: her tilbringer jeg dagene mine. null sykefravær så langt. jeg har rett og slett ikke tid til å være hverken syk eller psyk. det er litt dumt, for jeg glemmer jo å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det, men foreløpig går det faktisk ganske bra. jeg lærer masse. og så er det jo mitt siste år på videregående! HURRA!

(bildesensur av klassekamerat siden jeg ikke har spurt om lov til å vise fram personen, personvern vet dere)
på skolen prøver jeg å lære meg nynorsk igjen. en gang i tiden var jeg flink - type ungdomsskolen - men det begynner å bli en god del år siden nå. de nynorske evnene har falmet, og det er nesten nesten som å lære seg alt på nytt. foreløpig er jeg ikke imponert over evnene mine.

og når jeg kjeder meg, spesielt på skolen, tar jeg fine bilder av meg selv. men så kjeder jeg meg ikke så mye siden jeg lærer så masse, så det blir ikke så mange. men det blir noen. hei frosk!

men midt opp i alt som har med skole å gjøre, dukker det også opp ting som har ligget i dvale i mange år. den gamle Annikaen som elsket konspirasjonsteorier, symboler, litteratur, religion, tanker, musikk, ironi, sarkasme, humor og annet tull og tøys har kommet fram igjen. 

og vet dere,
det er fantastisk. 

en interesse for kunstnere av renessansetiden, som fantastiske
multitalent og geni, Leonardo Da Vinci

musikk. herregud, musikk. 

og litteratur! hvordan i alle dager kunne jeg glemme?
denne boken er forresten fantastisk. 

og bortsett fra det, bortsett fra det
legger jeg slagplaner for framtiden - en plan C som skal gjøres hvis ting ikke blir helt sånn som jeg tenker at jeg vil ha det. sånn for eksempel hvis mannen likevel ikke blir min fullt og helt og kjærligheten mellom oss dør, og jeg ikke kommer inn på psykologi fordi snittet er godt over 60 poeng - da flytter jeg til Roma. For et halvår. For å ta ex.phil og ex.fac. Kanskje.

Så sånn er livet, da.
og det er rimelig spennende og fantastisk på samme tid. tenke seg til! 

midt opp i alt det indre kaoset, kjenner jeg egentlig at jeg har det ganske okei.
det gjelder bare å huske å puste. 



2 kommentarer:

Caroline sa...

Høres ut som du har det alle tiders for tiden! Herlig! ♥
Men husk å ta vare på deg selv, og kjenn etter litt ekstra hvis du blir sliten av alt. Det er lov med en pust i bakken!

Haha, hadde nesten håpet på Plan C jeg da! Roma~ *w*

Anonym sa...

Det er så godt å lese at Annika har kommet ut av skjellet sitt og har det fint :) Unner deg det av hele mitt hjerte :D

<3

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive