La Vita é Bella: Element of freedom: dag 1.

torsdag

Element of freedom: dag 1.

6/30/2011 06:24:00 p.m. | Lagt inn av Annika |

Endelig: reiseoppdateringer.

Det er tatt svært mange bilder på turen til Santiago de Compostela,

noe har alt blitt postet på min personlige profil på facebook, annet har ikke blitt det - uansett skal jeg dele reisen min med dere. Jeg har skrevet dagbok underveis. Side opp og side ned om tanker, følelser, steder og så videre. For å gjøre det enkelt (eller avansert), velger jeg å publisere bilder og tekst fra hver dag. Kan kanskje bli litt i meste laget, men jeg tror det blir slik allikevel.

Så. Here we go:

torsdag 16.juni.

sekkene er pakket, store ryggsekker med alle nødvendighetene for turen. 14 truser, to shorts, et par t - skjorter, sko, håndduk, sovepose og ingen sminkesaker. ingen rettetang, ingen hårføner, ingen neglefil, ingen duppeditter og parfyme og ringer og annet fjas som er en del av min hverdag. ingenting. sminkeløs ferie. det handler ikke om å se pen eller vakker ut når man er på pilegrimstur. det dreier seg ikke om å føle seg pen når man trasker kilometer etter kilometer langs veier som har vært gått på i nesten tusen år. det handler om noe helt annet. å være. eksistere. bevege seg. tenke. eller hva man nå enn velger å bruke turen sin til.

reisen til Spania var lang. Vi hadde satt byen Astorga som startsted, en by vi ikke ankom til før dag 2. Første dag besto i å sitte på Tromsø lufthavn, på Gardermoen, i Frankfurt, på fly og endelig til slutt: Madrid.

Hjemme før avreise. Ferdigpakket sekk og sekkproblemer. Pappa og lillesøster.

Snuskepjuskelusken som er fryktelig skuffet for at han ikke får være med på tur :((

Sandra og Annika på flyplassen i Tromsø.

flykos.

verdens vakreste.

hej, Tyskland!

ankomst Madrid. Ingen kunne engelsk. "big jellåw bøss" sa en mann og strakte ut armene og vi gjorde som han sa: hoppet på en tilfeldig buss for å komme inn til en by som har nesten like mange innbyggere som hele Norges land. Great. Pappa var livredd, jeg lo og lillesøster så seg rundt. Heldigvis fant vi fram til hotellet etter en stund og kunne senke skuldrene.