motivasjonen for tekstene kommer og går. helst skulle jeg skrevet gode innlegg hver eneste dag; ord som beskriver og forklarer, ord som motiverer, setninger som betyr noe for meg og kanskje for andre også. helst skulle jeg gjort det. men jeg prøver å godta at jeg ikke er et supermenneske - at jeg, til tross for godt over 1400 innlegg om livet mitt, om sykdom, om oppturer og nedturer, også har mine begrensninger. alt kan ikke være perfekt. perfeksjon eksisterer ikke. av og til er formuleringsevnen noe begrenset. av og til kommer ikke alle ordene på løpende bånd, og av og til, av og til, er jeg så tom og tung i kroppen at jeg verken vet hva jeg skal skrive eller hva jeg skal si.

motivasjonen for skolen er dårlig.
heldigvis er det bare tre uker igjen, og snart, snart reiser jeg på en veldig etterlengtet ferie. de siste ukene har det blitt endel fravær - mye på grunn av dårlige dager, hjertevondt og sjelevondt, men også fordi jeg er så sliten at jeg rett og slett ikke våkner når vekkeklokka ringer på morgenen. dagen i dag er et godt eksempel på det. heldigvis kom jeg meg opp såpass tidlig at jeg likevel rakk min nest siste terapitime før behandleren min går ut i pappapermisjon fram til september. å snakke er fortsatt vanskelig. hvordan formidler man at man har det rimelig vondt, selv om alle rundt en synes at det har skjedd store forandringer?
"du har blitt flinkere til å snakke om følelsene dine og hva som er årsaken til dem."

jeg er i utvikling. de siste to årene har jeg gjort enorme framskritt. framskritt som jeg ikke hadde trodd var mulig. selv om jeg fortsatt føler at jeg har vanskeligheter med å si ting som de er, har jeg likevel blitt bedre til å sette ord på hva jeg føler.
"det virker som du er i kontakt med deg selv," sa behandler A da jeg var innom ungdomspsykiatrisk på tirsdag. Jeg vet ikke om jeg er 100%, men jeg er MER i kontakt med meg selv enn det jeg har vært tidligere.
jeg vet ikke, jeg.

nå er det helg. neste uke er det tre skoledager. det klarer jeg. uka etterpå er det eksamen. det klarer jeg også.  og noen dager etter, er det sommerferie.
men, helg. jeg har arbeidshelg. lørdag og søndag er det syv timer på sykehjemmet som skal fullføres, syv timer sammen med demente som trenger oppmerksomhet og omsorg. men det går greit - jeg liker å jobbe, jeg liker å være hjelper i stedet for pasient og arbeid gir meg energi. i tillegg kommer tante på helgebesøk til mamma og pappa, og hun har med seg søskenbarn, gudbarnet mitt og lillebabyen som er fem måneder. jeg gleder meg. i helga skal jeg være gudmor, leke, og kose med babysøskenbarn som jeg enda ikke har sett. det blir fint.