noen ganger eksploderer det i brystet; følelser på følelser - opp og ned, et kaos som ikke kan defineres eller sette ord på. det har vært en fin lørdag. en lang, fryktelig slitsom lørdag. en lørdag som hjelper, som assistent, som steller, som fredsmegler, som lytter, som utfører tvang - og det var fryktelig. en lørdag der jeg har stellet og fikset og ordnet i det uendelige og dagen har gått i ett siden klokken 0600. etterpå, etterpå var det tid for å være Gudmor igjen til den skjønneste 6 åringen i verden som er så stolt over gudmor. det har vært grilltur sammen med femti mennesker, det har vært unger og kosing og babysnakk og alt som hører med.

jeg er fysisk og psykisk utslitt. egentlig vil jeg skrive om den store kjærligheten, om kjærlighet og forelskelse av den sorten som man vet det aldri kan bli noe av - den typen som får magen til å velte seg i alle retninger og som får deg til å bli gele i knærne, gå på vegger og hva som verre er. jeg skriver nesten aldri om kjærlighet. men det får bli en annen gang. ikke i morgen, for da har jeg seinvakt.