som kart over et liv

du selv har valgt å leve

i svart hvitt- negativ

Skalpell, barberblad, kniv

speilbit, glass og salt

redskaper til smerte

som en lydløs straff for alt

Dine pinsler er private 

det synes du å mene

men jeg vil så gjerne hjelpe

så du slipper gå alene

Presset fra en selv

er den tyngste bør å bære

håp og tusen drømmer drømt

om alt du ønsket være

Men hør meg, kjære søster

på det jeg har å si

du trenger ikke streve, 

for du er alt du vil bli

Det er knivens skarphet 

som gjør dronningen til narr

for du har all verdens styrke

men du bruker den på arr.

kilde.

selvskading er, som jeg har nevnt tidligere også en del av min historie. dessverre. selv om jeg ikke lengre kategoriserer meg som "selvskader", er jeg enda ikke tørrlagt. ikke er jeg friskmeldt fra det heller. min historie om det hele kan jeg heller kanskje skrive om senere hvis det er av interesse.

for noen dager siden ble jeg presentert for et prosjekt som kalles "the butterfly project". dette er kort sagt ett opplegg for mennesker som skader seg selv på en eller annen måte, for personer som har holdt på med det og mennesker som kjenner noen som driver med selvskading. Prosjektet er unikt og rimelig fantastisk.
"The Butterfly project" har blitt opprettet for selvskadere som føler at de er klare for å gi slipp på selvskadingen og trenger motivasjon til å klare det.

Ideen er enkelt: man tegner en sommerfugl på kroppen - de stedene man ønsker eller pleier å skade seg selv. Hvis sommerfuglen forsvinner uten at man har laget sår eller gjort andre ting mot sin egen kropp, har sommerfuglen overlevd og dratt sin vei.





Mer om prosjektet kan leses her og her. 


Jeg tør. Gjør du?