søndag
Tanker fra tiden som var vol 9.
3/06/2011 09:26:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
2.november 2006.
19: 33
Det er morgen. Det er kveld. Det er ettermiddag. Det er natt. Det er morgen. Det er formiddag. Det er kveld. Det er natt. Det er kveld, igjen, plutselig. Jeg har ikke fått gjort stort ut av denne, fantastiske, snøkledde dagen, ikke noe mer enn det jeg har fått gjort ut av resten av uka. Jeg sa "takk og farvel" til skolen igår, og tar meg fri ut morgendagen. Hva annet kan man gjøre når skolen virkelig går til helvete?
- Tro meg, jeg har aldri hatet skolen før, ungdomsskolen var ikke noe problem, litt slit bare, men jeg fikk da i det minste gjort det jeg skulle gjøre. Nå er det umulig. Det kan jo selvfølgelig ha litt med denne ubegrensede friheten og gjøre, hva vet jeg - men, en ting er sikkert og det er at dette ikke fungerer. Jada. Så morsomt. Nå er bokstavene begynt å svømme framfor øynene mine også.
Det er morgen. Det er kveld. Det er ettermiddag. Det er natt. Det er morgen. Det er formiddag. Det er kveld. Det er natt. Det er kveld, igjen, plutselig. Jeg har ikke fått gjort stort ut av denne, fantastiske, snøkledde dagen, ikke noe mer enn det jeg har fått gjort ut av resten av uka. Jeg sa "takk og farvel" til skolen igår, og tar meg fri ut morgendagen. Hva annet kan man gjøre når skolen virkelig går til helvete?
- Tro meg, jeg har aldri hatet skolen før, ungdomsskolen var ikke noe problem, litt slit bare, men jeg fikk da i det minste gjort det jeg skulle gjøre. Nå er det umulig. Det kan jo selvfølgelig ha litt med denne ubegrensede friheten og gjøre, hva vet jeg - men, en ting er sikkert og det er at dette ikke fungerer. Jada. Så morsomt. Nå er bokstavene begynt å svømme framfor øynene mine også.
19:48
Deg. Du. Meldinger. SMS. Du skal bli redningen min. I det minste for en stund; frem til jeg drar deg fra hverandre, river deg i biter og svelger deg levende. Du er redningen min før du bestemmer deg for å forlate meg, løpe fra meg med ryggen til. Langt bort. Det gjør ikke noe. Jeg begynner å bli vant til det. Jeg skremmer mennesker. Det er umulig å elske meg. Story of my life.
Deg. Du. Meldinger. SMS. Du skal bli redningen min. I det minste for en stund; frem til jeg drar deg fra hverandre, river deg i biter og svelger deg levende. Du er redningen min før du bestemmer deg for å forlate meg, løpe fra meg med ryggen til. Langt bort. Det gjør ikke noe. Jeg begynner å bli vant til det. Jeg skremmer mennesker. Det er umulig å elske meg. Story of my life.
19:51
Sarah Brightman. A white shade of pale.
Vakkert. Jeg blir beroliget av den, og jeg liker høydepunktet når refrenget kommer. Når hun bruker stemmen sin på en slik måte, at den fanger meg, ja den fanger meg - trekker meg etter seg, og vrir hjernebølgene mine til det ikke blir noe igjen av dem.
Sarah Brightman. A white shade of pale.
Vakkert. Jeg blir beroliget av den, og jeg liker høydepunktet når refrenget kommer. Når hun bruker stemmen sin på en slik måte, at den fanger meg, ja den fanger meg - trekker meg etter seg, og vrir hjernebølgene mine til det ikke blir noe igjen av dem.
19:53
Joy Division. She lost control.
Joy Division. She lost control.
Jeg kunne elsket deg. Hvis jeg bare turte.
19: 58
Så, hva har jeg fått ut av denne dagen, da?
Ingenting. Merete vekte meg i ett tiden med en melding og hun spurte om jeg var kommet meg opp og sånn. Fint at noen bryr seg. Bare for å få god samvittighet fordi at hun hadde sendt meg melding, presset jeg beina ut av sengen. Ingen skole. Ingenting. Spise noe? Vurdere det? Hvorfor i det hele tatt? Gjorde det likevel. Atten timer siden sist. Kroppen må ha næring.
Så, hva har jeg fått ut av denne dagen, da?
Ingenting. Merete vekte meg i ett tiden med en melding og hun spurte om jeg var kommet meg opp og sånn. Fint at noen bryr seg. Bare for å få god samvittighet fordi at hun hadde sendt meg melding, presset jeg beina ut av sengen. Ingen skole. Ingenting. Spise noe? Vurdere det? Hvorfor i det hele tatt? Gjorde det likevel. Atten timer siden sist. Kroppen må ha næring.
Etterpå, vel, etterpå...
same old story.
jeg la meg. Igjen.
Deretter...sto jeg opp noen timer senere, vurderte å dra til byen, men ble sittende framfor datamaskinen i de samme illeluktende og ekle klærne som jeg sov i.
Jeg sitter ennå.
20:10
Placebo. Blind.
Hun var heller ikke på skolen. Drittskole. Fikser den ikke. Håpløst. Hører du? Håpløst. Men flinke piker går på skolen. Jeg var liksom flink. Før. Ikke nå. Han- en guttunge som ikke er redningen, stiller spørsmål om morgendagens prøve. "Hvilke sidetall?"
Placebo. Blind.
Hun var heller ikke på skolen. Drittskole. Fikser den ikke. Håpløst. Hører du? Håpløst. Men flinke piker går på skolen. Jeg var liksom flink. Før. Ikke nå. Han- en guttunge som ikke er redningen, stiller spørsmål om morgendagens prøve. "Hvilke sidetall?"
Jeg vet ikke og jeg bryr meg ikke. Jeg skal ikke på skolen i morgen heller.
20:12
Queen.I'm going slightly mad.
Ny melding.
Queen.I'm going slightly mad.
Ny melding.
Jeg kunne elsket deg.
Sannheten er likevel at du kommer til å løpe. Fra meg. Igjen og igjen.
Jeg kunne elsket deg. Selv om du bare bruker meg som en erstatning for hun andre. Hun som flyttet. Jeg kunne det. Det er min hemmelighet. Du kommer tilbake. På et punkt gjør du det. Og jeg kommer til å gi deg barberbladene mine. Tillitserklæring. Engangstilfelle. Du vet det ikke enda.
20:13.
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke.
Jeg stoler ikke på deg.
Hvordan kan jeg?
Når jeg ikke engang stoler på meg selv?
Jeg ønsker jeg kunne.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
0 kommentarer: