jeg gjentar meg selv om og om igjen. de samme ordene, den samme setninga- sammensatte bokstaver som er mindre gode, litt onde og som gjør tilværelsen vanskelig. hemmer de sosiale funksjonene og evnen til å kommunisere med omverdenen. nei. ikke helt. bare nesten. den eneste funksjonen som er intakt er hodet. evnen til å tenke allverdens kaotiske og ubetydelige tanker, i mitt eget virtuelle univers. jeg og meg på krigsstien i november, i februar, mens jeg krampeholder meg fast i den usikre tilværelsen med hvite hender. og ordene som kommer, de du sier, de ordene som andre spør, etterfulgt av et stort spørsmålstegn i plast:"er det alt du klarer å tenke på?" ja, det er alt og det er ingenting, men samtidig så vanvittig mye. en gang var det noen som sa at jeg tenkte for avansert og at jeg måtte lære meg å tenke som et barn. usikkerheten i hvordan man gjør det kan verken beskrives eller forklares, for hvordan henter man fram barnetanker som forsvant og ble begravd delvis sammen med panikkangsten for mange år siden? "det er aldri for sent å skaffe seg en lykkelig barndom" sa terapeut L, på den tiden da jeg ikke var myndig, og da jeg pleide å sitte på kontoret hennes en gang i uka mens vi snakket i to timer om vær og vind. nei, det er aldri for sent, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
kanskje her, kanskje med den oppslåtte norskboka med forklaring i hvordan en reklameanalyse skal skrives- en analyse som skulle vært levert inn for ei uke siden. for sent. gjør ingenting. eller kanskje, kanskje den begynner med resepten jeg fikk i hånden i går- en ny, nye piller, rosa kapsler som skal hjelpe mot menn og slemme ikke-kjærester som Mørkets Fyrste. å være disponert for gjentakende episoder med voldsovergrep fra en mørk skikkelse i mannsfigur gjør at det å bestemme seg for at man aldri mer skal svelge en eneste rundt sak i desember, ikke er ordentlig gjennomtenkt.

man må prøve uten i blant for å forstå. bivirkningene kommer likevel, allerede, litt kvalme, tomhet i kroppen, som om jeg har vært på fylla i flere dager uten stopp eller hatt spysyken.
men. som sagt. man må prøve. for veien må gås uansett.