kort og godt: jeg har ikke så mange ord og kanskje er det like greit. de plutselige utbruddene mine som blant annet har ført til ødelagt mobiltelefon og en laptop slengt i gulvet (mandag), hysteriske anfall og skriking som ingen ende ville ta, har heldigvis roet seg litt. jeg har roet meg litt.
takk. jeg er fortsatt hjemme hos mamma og pappa, har vært her i over ei uke, men på mange måter passer det bra nå som jeg er i praksis. pappa jobber nemlig i nærheten av sykehjemmet der jeg skal tilbringe totalt 177.5 timer i løpet av de fem ukene jeg skal være der og begge (både mamma og pappa) både bringer og henter. det passer fint når jeg går turnus; har både sen- og tidligvakter, og det er ikke alltid slik at bussen går når det passer best for meg. så langt går praksisen bra. og jeg som var skeptisk! jeg som var redd for at jeg ikke kom til å klare noenting, var redd for at jeg ikke kom eller kommer til å mestre å måtte være hun som hjelper andre i stedet for å være skilpadde-Annika som aller helst skulle hatt litt ekstra hjelp selv. men jeg klarer det jo allikevel! det er litt morsomt: med en gang jeg kommer inn på et sykehjem og får på meg hvit bukse og hvit overdel, glemmer jeg verdensproblemene for en stund. jeg skifter rolle. det er godt. det er fint å kunne bytte; gå fra å være "håpløs" i mine egne øyne til å være noe annet. foreløpig kan jeg kanskje ikke så mye; foreløpig har jeg veldig mye å lære når det kommer til å være helsepersonell- men jeg kan noe. jeg kan for eksempel kommunisere. har vakt i helga, og det er okei, det også. fint å fylle timene med noe annet enn bare "meg" og "mitt", sånn som det fort blir når man strever med både ett og annet.
hvor lenge jeg blir værende hjemme hos foreldrene mine, vet jeg ikke. en dag av gangen. det får være nok for nå.
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Etiketter:
Livet
8 kommentarer:
I et innlegg fra 18.juni 2009 er det bilder fra en fjelltur du og Inger var på. Var det oppe ved Flynavigasjonsstasjonen nord på Tromsøya? Kjenner meg litt igjen på bildene, tror jeg, hvis det er det jeg tror. Hvordan var det å gå der akkurat 18.juni? Er ikke det en dag der de fleste skoler har siste skoledag før sommerferien, folk reiser bort eller på ferie?
Fra Pocahontas 2 :) http://www.youtube.com/watch?v=v9DDvQKNu3c&feature=related
En dag av gangen....Hver dag har nok med sin egen plage. I perioder i livet er det viktig å ikke fokusere for mye på fremtiden, men på nuet og kanskje morgendagen. Fremtiden kan virke så forferdelig håpløst...
og man tenker at om det og det ikke skjer, eller om jeg ikke klarer det eller det er det ingen vits.
Legg planer dag for dag..går ikke ting helt etter planen så ikke gi opp.Tilgi deg selv det som ikke gikk og ta i bruk muligheten som en ny dag gir. "Du skal få en dag i morra"...
Du har om du ser deg tilbake, gjordt store endringer i ditt liv, og du klarer litt til. Du vil bli fri... ikke stopp opp..Gå vidre skritt for skritt.
Flott å kunne fokusere på noe annet enn seg selv og da er en praksisperiode kjempe bra...
Stå på Annika, bruk tankenes kraft i positiv retning
Sanne
håper at du snart får bedre dager kjære lille Annika.
<3
Det er ingenting som slår følelsen av å greie noe, når man egentlig føler at man ikke kan noen ting!
Du er så sterk Annika! Jeg tror og håper at alt kommer til å gå seg til, selv om det er stritt nå. Men du er en kriger, du kjemper hardt, og hver dag byr på sine egne seiere. Når du kommer deg ut av senga, så er det et skritt mer enn dagen før, da du ikke sto opp. Og det å komme seg i praksis og gjøre en god jobb er et kjempesteg!
Det er nok greit å fokusere på noe annet i blant, og det synes jeg det er flott at du klarer.
En dag av gangen <3
Ble laptopen du kastet i veggen ødelagt forresten?
Ble laptopen du kastet i veggen ødelagt forresten?
Marie: jeg er usikker på om det er flynavigasjonsstasjonen, men det er i alle fall på Tromsøya :-) tror folk flest bare kaller det varden?
og laptopen, den overlevde. heldigvis. takk og lov.
Alle andre: takk for fine kommentarer