Hjemme hos familien min (mamma, pappa, lillebror, lillesøster, meg + hunden vår) har vi aldri hatt noen stor tradisjon når det kommer til morsdager og farsdager. I motsetning til andre familier der barna ordner gaver og mye annet for foreldrene sine, har disse foreldredagene ofte vært et ekstra påskudd for å kjøpe ei kake fra Bakehuset eller fra Tromsø Bakeri. For min del er det helt greit: det er det jeg har vokst opp med og det er det jeg er vant til.
Likevel. Det er tross alt morsdag, og selv om den snart er over, har jeg lyst til å skrive noen ord. Siden den poetiske siden av meg for tiden tydeligvis har gått i dvale (det gjelder stort sett også evnen til å skrive...) fant jeg et lite dikt på nettet.
Mom, you're a wonderful mother,
So gentle, yet so strong.
The many ways you show you care
Always make me feel I belong.
You're patient when I'm foolish;
You give guidance when I ask;
It seems you can do most anything;
You're the master of every task.
You're a dependable source of comfort;
You're my cushion when I fall.
You help in times of trouble;
You support me whenever I call.
I love you more than you know;
You have my total respect.
If I had my choice of mothers,
You'd be the one I'd select!
-Joanna Fuchs
Jeg har verdens mest fantastiske mamma. Helt sant. Jeg beundrer henne for den uendelige stå-på-viljen og aldri-gi-opp-tanke gangen hun alltid bærer med seg. Når jeg vil gi opp og har mest lyst til å legge meg ned for å lukke øynene for godt, sparker hun meg litt i baken. Når ordene: "jeg kommer aldri til å bli frisk," ramler ut av munnen min, kommer alltid setningen: "selvfølgelig kommer du til å bli frisk!" Mamma støtter meg bestandig. Kanskje ikke i alle avgjørelsene jeg gjør- noen av dem er fryktelig dårlige, og takk- takk mamma, for at du hjelper meg med å se hva som er rett og riktig for meg. Takk for at du har holdt ut årevis med hyling og skriking og for at du fortsatt gjør det når Monster tar overhånd. Takk for at du stiller opp når Mørkets Fyrste herjer så voldsomt at jeg ikke klarer å stå på beina, på egenhånd. Takk for at du har fulgt meg hele veien, hjulpet meg når jeg ikke har villet ha hjelp, trosset Elefantstemmen og hjulpet meg til å overvinne deler av ham.
Takk for at du holder ut, takk for tålmodighet, takk for husrom og hjerterom.Takk. Og gratulerer med dagen (som du ikke feirer).
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Etiketter:
4 kommentarer:
Takk kjære Annika
Ord som varmer mamma hjertet.
Du er sammen med din søster og bror. Til tross for store utfordeinger i perioder.
Unik, enestående og det beste som har hendt meg og din far.
Et mamma hjerte har sin egen spesielle egenskap, hun ser det positive og gode, leter hele tiden etter løsninger for sine barn og gjemmer i sitt hjerte kun det gode.
mamma
Rørt til tårer, IGJEN..! <3
aww, nydelig!! blir helt rørt av mammaord! <3 er fint for mødre å få høre en gang i blant at de er supre :)
<3