mandag
Svar på spørsmål.
1/31/2011 01:05:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
1. Hvorfor valgte du å gå et år på folkehøgskole før du var ferdig på videregående? Hvor i Norge lå folkehøgskolen, og hvilken linje gikk du på? Er folkehøgskole noe å anbefale?
Tja... Januar 2009 reiste jeg til Fredrikstad og sykemeldte meg for godt fra skolen jeg da gikk på i februar. Jeg innså at det ble for vanskelig for meg å både skulle være i behandling 24t i døgnet 7d i uka og samtidig skulle lese et relativt hardt ambulansefag - pensum. Når sant skal sies, hadde jeg ikke så veldig lyst til å begynne på videregående igjen høsten 2009. Trengte en pause, var skjør og redd for å måtte avslutte skolegangen. Å jobbe var heller ikke et alternativ; jeg var ikke klar for å ha fulle arbeidsdager og det å skulle gjøre ingenting ville ikke være spesielt fornuftig det heller. Behandleren min på Capio foreslo folkehøgskole pga. struktur, blant annet. Faste måltider, rutiner, noe å gjøre/fylle dagene med, samt at det ikke er press på prestasjoner og eksamener er ikke- eksisterende. Luftet ideen for mamma og pappa, og de syntes at det var en god plan. Så jeg søkte, da. På mange forskjellige skoler, men hadde mest lyst til å skrive. Sendte inn noen tekster til Åsane Folkehøgskole som ligger litt utenfor Bergen og kom inn der. Linja jeg gikk på heter Skriveverksted. Det var veldig fint å kunne gjøre noe jeg likte et helt år, uten å måtte få det bedømt i form av karakterer og alvorlige vurderinger.
Året mitt på folkehøgskole var utfordrende, men absolutt noe jeg anbefaler!
2. Nevn en av tingene som er avgjørende for å kunne bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Hva er det som har hjulpet deg mest?
Den viktigste og mest avgjørende tingen er at man VIL bli frisk og er villig til å gjøre noe med det. Det er vanskelig, men et valg man må ta. Og man må være villig til å kjempe for det. Det hjelper ikke så mye at foreldre, venner og helestjenesten ønsker å hjelpe deg hvis man selv ikke har lyst til å prøve. Ganske lenge trodde jeg at alt kunne repareres av seg selv, men sånn er det ikke.
Det som har hjulpet meg mest er et par ting, blant annet at jeg innså at jeg hadde et problem og at jeg trengte hjelp- og at jeg til slutt valgte å ta i mot den. Eller, ba om den. I tillegg gikk jeg inn i behandlingen fra dag en og bestemte meg for å gi det et forsøk. Det å la være å trasse har hjulpet masse. Tidligere har jeg skreket og hylt, nektet, kjeftet og lagd et uendelig spetakkel- det gjorde vondt verre.
Og... så hjelper det å stå i mot. Å gjøre det motsatte av det Elefantstemmen forteller deg. Og å spise. Jo mer man øver seg på å spise de tingene man er redd for, desto mindre fryktinngytende blir det over tid.
3. Har du vært i Bodø på spiseenheten? Hvordan synes du i så fall at det var?
Jeg har aldri vært innlagt i Bodø på spiseenheten. Har bare vært der en gang og det var på en samtale som alltid skjer før innleggelser. De hadde ikke plass til meg og sendte meg i stedet for til Capio.
4. Hvilket yrke vil du ha i fremtiden?
Jeg har lyst til å jobbe som psykolog for barn og ungdom. Gjerne med spiseforstyrrelser.
5.Hvordan har du det nå?
Akkurat nå har jeg det ikke så bra. Humøret er ikke spesielt bra og følelsene er veldig på halv åtte. Satser på at det blir bedre etter hvert!
6. Tenker du at det å bo på Kvaløya nesten er som å bo i en annen by enn Tromsø?
Nei, absolutt ikke. Selv om jeg har bodd på Kvaløya store deler av livet mitt, har jeg alltid sagt at jeg bor i Tromsø. Selv om Kvaløya ikke akkurat er i sentrum, er det ikke så langt. 10 minutter med bil fra der mamma og pappa bor. Men, jeg må jo innrømme at da jeg flyttet til tromsøya var det nesten som å ha flyttet til en annen by. Fikk et nytt perspektiv på ting.
7.Har du planlagt Bergenstur i nær framtid?
Kjære June. Det skulle jeg gjerne gjort, men jeg er fattig. Savner byen masse og har veldig lyst til å dra tilbake! Vi får avtale noe i løpet av året. Det må vi få til. Gleder meg masse til å få mail fra deg!
8. Har du tatt gastroskopi noen gang?
Nei, aldri.
9.Hva betyr la vita e bella?
Livet er vakkert. Jeg har slik tatovering på håndleddet.
10. Hvor mange år med studielån har du tatt hittil?
På grunn av året på folkehøgskolen har jeg ett år med studielån. Men jeg har også vært innom nav systemet en periode og på grunn av den elendige økonomien min, hjelper foreldrene mine til slik at dagene mine går rundt.
Tja... Januar 2009 reiste jeg til Fredrikstad og sykemeldte meg for godt fra skolen jeg da gikk på i februar. Jeg innså at det ble for vanskelig for meg å både skulle være i behandling 24t i døgnet 7d i uka og samtidig skulle lese et relativt hardt ambulansefag - pensum. Når sant skal sies, hadde jeg ikke så veldig lyst til å begynne på videregående igjen høsten 2009. Trengte en pause, var skjør og redd for å måtte avslutte skolegangen. Å jobbe var heller ikke et alternativ; jeg var ikke klar for å ha fulle arbeidsdager og det å skulle gjøre ingenting ville ikke være spesielt fornuftig det heller. Behandleren min på Capio foreslo folkehøgskole pga. struktur, blant annet. Faste måltider, rutiner, noe å gjøre/fylle dagene med, samt at det ikke er press på prestasjoner og eksamener er ikke- eksisterende. Luftet ideen for mamma og pappa, og de syntes at det var en god plan. Så jeg søkte, da. På mange forskjellige skoler, men hadde mest lyst til å skrive. Sendte inn noen tekster til Åsane Folkehøgskole som ligger litt utenfor Bergen og kom inn der. Linja jeg gikk på heter Skriveverksted. Det var veldig fint å kunne gjøre noe jeg likte et helt år, uten å måtte få det bedømt i form av karakterer og alvorlige vurderinger.
Året mitt på folkehøgskole var utfordrende, men absolutt noe jeg anbefaler!
2. Nevn en av tingene som er avgjørende for å kunne bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Hva er det som har hjulpet deg mest?
Den viktigste og mest avgjørende tingen er at man VIL bli frisk og er villig til å gjøre noe med det. Det er vanskelig, men et valg man må ta. Og man må være villig til å kjempe for det. Det hjelper ikke så mye at foreldre, venner og helestjenesten ønsker å hjelpe deg hvis man selv ikke har lyst til å prøve. Ganske lenge trodde jeg at alt kunne repareres av seg selv, men sånn er det ikke.
Det som har hjulpet meg mest er et par ting, blant annet at jeg innså at jeg hadde et problem og at jeg trengte hjelp- og at jeg til slutt valgte å ta i mot den. Eller, ba om den. I tillegg gikk jeg inn i behandlingen fra dag en og bestemte meg for å gi det et forsøk. Det å la være å trasse har hjulpet masse. Tidligere har jeg skreket og hylt, nektet, kjeftet og lagd et uendelig spetakkel- det gjorde vondt verre.
Og... så hjelper det å stå i mot. Å gjøre det motsatte av det Elefantstemmen forteller deg. Og å spise. Jo mer man øver seg på å spise de tingene man er redd for, desto mindre fryktinngytende blir det over tid.
3. Har du vært i Bodø på spiseenheten? Hvordan synes du i så fall at det var?
Jeg har aldri vært innlagt i Bodø på spiseenheten. Har bare vært der en gang og det var på en samtale som alltid skjer før innleggelser. De hadde ikke plass til meg og sendte meg i stedet for til Capio.
4. Hvilket yrke vil du ha i fremtiden?
Jeg har lyst til å jobbe som psykolog for barn og ungdom. Gjerne med spiseforstyrrelser.
5.Hvordan har du det nå?
Akkurat nå har jeg det ikke så bra. Humøret er ikke spesielt bra og følelsene er veldig på halv åtte. Satser på at det blir bedre etter hvert!
6. Tenker du at det å bo på Kvaløya nesten er som å bo i en annen by enn Tromsø?
Nei, absolutt ikke. Selv om jeg har bodd på Kvaløya store deler av livet mitt, har jeg alltid sagt at jeg bor i Tromsø. Selv om Kvaløya ikke akkurat er i sentrum, er det ikke så langt. 10 minutter med bil fra der mamma og pappa bor. Men, jeg må jo innrømme at da jeg flyttet til tromsøya var det nesten som å ha flyttet til en annen by. Fikk et nytt perspektiv på ting.
7.Har du planlagt Bergenstur i nær framtid?
Kjære June. Det skulle jeg gjerne gjort, men jeg er fattig. Savner byen masse og har veldig lyst til å dra tilbake! Vi får avtale noe i løpet av året. Det må vi få til. Gleder meg masse til å få mail fra deg!
8. Har du tatt gastroskopi noen gang?
Nei, aldri.
9.Hva betyr la vita e bella?
Livet er vakkert. Jeg har slik tatovering på håndleddet.
10. Hvor mange år med studielån har du tatt hittil?
På grunn av året på folkehøgskolen har jeg ett år med studielån. Men jeg har også vært innom nav systemet en periode og på grunn av den elendige økonomien min, hjelper foreldrene mine til slik at dagene mine går rundt.
Etiketter:
div
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
2 kommentarer:
Det hørtes ut som en bra folkehøgskole. Men gikk du der bare et halvt år, fra januar 09 - juni 09, eller begynte du høsten 09 og avsluttet våren 2010?
Det er det :-) Jeg gikk hele året. Fra høst 09 til vår 10.