Your will be still, don't try

Don't let your heart get heavy child

Inside you there's a strength that lies

formen er mildt sagt elendig, jeg prøver å se det fine og gode, men nå som feberen er borte og antibiotikaen ser ut til å ha satt i gang med å drepe bakteriene som har bosatt seg i halsen og svulmet opp lymfekjertlene mine, gjort ørene vonde og røde- spesielt inni det venstre, tar Mørkets Fyrste litt overtak igjen. Sånn sett var det okei med feber. Det flyttet fokuset, og jeg kunne nesten godt ha vært syk litt lengre, hadde det ikke vært for at det var så utrolig vondt. Hjalp liksom ikke helt å tenke at "hey, dette burde jeg holde ut, år med psykisk sykdom er verre". Det er for så vidt litt sant, for jeg vil heller være litt fysisk syk en stund og så blitt helt frisk igjen. Man kan gipse en brukket fot, eller gi antibiotika for en eller annen betennelse- men det som sitter inni, det finnes det ingen 10- dagers penicillinkur for.
det er ille å være fysisk syk også, det er ikke det jeg mener. For mye fysisk sykdom skader også psyken. Det hele henger sammen, overraskende nok, eller hva?!

Føler meg altså ikke spesielt okei. Er slapp, ikke bra, hodepine, ikke greit, har vært utrolig mye plaget med det den siste tiden. Spesielt hodepine. Lettere migrene. Smertestillende tar det ikke bort, vet ikke om det kan være fordi jeg er så anspent hele tiden eller om det er fordi jeg tenker for mye eller om det er fordi jeg ikke spiser riktig eller om det er for noe helt annet. Vondt i hodet når jeg blir varm, vondt i hodet når jeg gråter, vondt i hodet når jeg vasker klær, vondt i hodet når jeg står opp, vondt i hodet når jeg vasker huset, vondt i hodet når jeg snakker om det som er vanskelig, vondt - hvorfor?!
Ikke godt å si, men det er uansett slitsomt.

Jeg skal ut. Jeg har ikke lyst, men jeg skal gjøre det likevel. Ting blir ikke bedre av å ligge parkert på skinnsofaen selv om jeg er syk, og det er godt å lufte hodet litt. Har uansett avtalt med mamma at vi skal møtes på Nerstranda (kjøpesenter) når hun er ferdig på jobb. Hun skal handle noen greier på romjulssalget, og jeg skal fortsette klesjakt. Kanskje. Hvis jeg klarer. Og så må jeg innom meg selv først; skru av et lys jeg glemte å slå av her om dagen, sjekke posten og vanne blomster. Jeg har ikke grønne fingre, så de har en tendens til å dø fort. Godt at orkideer ikke trenger mye vann.

Synes egentlig ikke at jeg ser ut som meg selv. I alle fall ikke i går. Det har jeg ikke syntes på mange måneder, men i går var det ekstra rart. Det er rart å se seg i speilet og tenke: "hvem i alle dager er du?"

Greit nok. Det får være sånn for nå. Nå må jeg dusje. Ta noen smertestillende. Ut. Hei og hopp.

Be here now, here now

Don't lose your faith in me

And I will try not to lose faith in you

Don't put your trust in walls

'Cause walls will only crush you when they fall

Be here now, here now

Be here now, here now