Til tross for at jeg prøver å opprettholde en relativt okei søvnrytme, blir det ganske lange dager. Tidlig opp om morningen, skole, hjem og sånn passe sent i seng. Skolen er i gang på ordentlig og siden jeg både møter opp tidsnok til timene, er tilstedeværende med hele meg og er flink elev med aktiv deltaketakelse i timene, tar skolen mye tid. Er fortsatt i innkjørings og tilpassingsfasen, en tidskrevende prosess som, til en viss grad, dominerer livet mitt for øyeblikket. Men det er greit. Jeg aksepterer det. Det er så mange ting å gjøre og så mye å tenke på. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, ikke kverne for mye over alt som ikke er bra, ikke la Elefantstemmen eller andre demoner få ødelegge dagene som i grunnen er ganske okei, jobbe for å få ting til å gå rundt og dadidadida. Mye å huske på.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg har det med meg selv, men allikevel går ting ganske greit. Jeg har det ikke så verst og selv om det er litt vel mye på en gang, føler jeg meg litt mer levende enn det jeg har gjort på ganske lenge. Og det er ikke ille! Bare det å ha noe og fylle hverdagen med, gjør ganske mange ting litt enklere. Er det noe jeg trenger akkurat nå, så er det det å ha et og annet som gjør slik at det blir litt greiere å være meg. Den store krasjen med nav og systemet gir grunnlag til et tusentall med bekymringer. 

I går hadde jeg en veldig fin samtale med kontaktlæreren min. En av disse elevsamtalene som alltid blir satt på ukeplanen eller andre planer i begynnelsen og slutten av et skoleår. Jeg ba om å få den praten så tidlig som mulig, for jeg synes det er greit å legge alle kortene på bordet med en gang. Foreløpig har jeg ingen planer om å fortelle noen av medelevene mine noe som helst, men for min egen del er det veldig greit at i alle fall kontaktlærer vet noe om situasjonen min. 

Lørdag. Helgefølese. Akkurat nå ser det ut til å bli en bra dag. Jeg håper det fortsetter slik.