På samme tidspunkt som nå, for nøyaktig fire år siden, begynte jeg på videregående. Jeg husker hvor forventingsfull jeg var da jeg tok bussen til den nye skolen min, sammen med noen av de jeg hadde gått i klasse med på ungdomsskolen. Gamle klassekamerater og venner som skulle begynne på akkurat den samme linja som meg. Medier og kommunikasjon. Jeg husker hvordan vi snakket i vei om hvordan ting kom til å bli, undret oss over om overgangen mellom ungdomsskolen og videregående kom til å bli stor og alt annet som hører med i sånne første-skole-dag-sammenhenger. Jeg fullførte aldri det skoleåret. Ting var ikke så bra på den tiden, jeg var skolelei, utbrent, deprimert og demotivert til tusen. Dessuten var ikke medier og kommunikasjon helt tingen for meg, i alle fall ikke da.

Så, nå, fire år etter skal jeg begynne på den samme skolen. Igjen. Jeg skal ta den samme bussen, gå inn de samme dørene, lukte den samme lukta, gå igjennom de samme korridorene og gangene, se igjen gamle lærere som helt sikkert ikke husker eller kjenner meg igjen, henge i den samme kantina og prøve forfra. På nytt. Siden jeg på et eller annet magisk vis faktisk greide å fullføre grunnkurs, Helse og sosialfag skoleåret 2007/2008, begynner jeg i 2.klasse. Igjen. Helsefagarbeider. Siden jeg hadde mye av det som er pensum da jeg gikk ambulansefag i Narvik for et par år siden, satser jeg på at det kommer til å gå greit.
Selv om det ikke er noe som tilsier at det ikke skal gå bra, har jeg likevel titusentalls av katastrofetanker som så mange andre. Tror det blir sånn når man har begynt og avsluttet uten å gjøre seg ferdig fordi det rett og slett ikke gikk å fullføre. Flerfoldige hva om, enn hvis, hva hvis det skjer, kanskje, hva surrer rundt i hodet mitt. Jeg er spent og redd på samme tid - redd for at jeg nok en gang skal feile, falle og måtte si takk for meg, men samtidig vet jeg jo at jeg er mye bedre NÅ på alle mulige måter enn det jeg har vært på mange, mange år. Så i bunn og grunn er det ingenting som tilsier at det ikke skal gå greit. Nei. En dag av gangen.

Jeg har forresten flyttet inn i leiligheten på ordentlig nå. Sunniva har vært bortreist og er fortsatt det, så det er bare jeg og Inger som bor der for øyeblikket. Men det er fint allikevel. Fint å ha noen og spise middag med, se på tv på kveldene med uten å måtte avtale at man skal dra til dit eller dit for å treffes. Fint å stå opp i morges, spise frokost sammen med Inger som skulle på forelesning i kjemi og deretter finne veien til busstoppet. I følge den informasjonen jeg fikk da jeg takket ja til skoleplassen min på vigo sine nettsider, skulle jeg møte opp på skolen klokken 09. Da jeg ankom en god stund før tiden, fikk jeg den trivelige beskjeden: "åh, nei.. du skal gå vg2, ja? De begynner ikke før klokken 12!"

Ja, jøss. Klokken 12. Så nå har jeg slått ihjel noen iskalde timer i byen, handlet inn vintervotter på H&M - det er omentrent vintertemperatur her og lest dagens aviser på biblioteket. Rekker til og med å spise lunsj før jeg raser av sted tilbake til skolen og gjør et nytt forsøk på å registrere meg som elev.