Lillesøster og jeg sitter i stua; jeg plassert i den vanlige skinnsofaen på min faste plass i den samme stillinga som alltid og hun i en av de grønne, gamle og mindre pene lenestolene som vi har hatt i et halvt århundre og vel så det. Hun sutrer over mangelen på ting å gjøre her i byen, fridagene hun har fått på grunn av streiken og jeg prøver så godt det lar seg gjøre, å forklare henne at det er slik jeg har det hver eneste dag. "Nå skjønner du hvordan det har vært i tre uker."Tre uker siden jeg sluttet på skolen, tre uker med omentrent NADA - joda, det har vært noen ting her og der, men på dager som virker helt tomme, glemmer jeg at det faktisk finnes tider der jeg gjør noe av det jeg liker å se på som fornuftig. Ja, ja. Dagene har gått på et vis likevel. Det går fremover. Heldigvis.
Mens vi sitter i stua, diskuterer og vurderer om vi skal ta oss en tur til Jekta, et kjøpesenter som ligger på Langnes (det sier helt sikkert ingen verdens ting) for å handle noen greier, sukker Sandra og forteller at hun må få tak i nye sommerklær.
"Jeg trenger en ny bikini," sier hun. Bikinijakt er noe av det verste som finnes. Det er den samme smørja hvert eneste år og det er vanskelig å finne noe som er pent og som sitter som det skal. Ikke svart - for kjedelig, ikke for spraglete, ikke hvit fordi det innebærer en viss risiko for gjennomsiktighet og blablabla. Samme greia. Jeg løfter opp øyenbrynene slik at jeg får slike pene rynker i panna, ser ut vinduet og deretter på henne: "Nei, det gjør du ikke." Det er 5.juni og snøen daler ned fra himmelen. Store, hvite snøfiller som legger seg på bakken og på fjellene, og som, etter en stund går over til regn, før det igjen skifter om til snø. SNØ! Hva i alle dager er galt med denne byen? Hvor ble det av de fine dagene med tjue grader? Og hvordan kan det snø når det liksom skal være 4 plussgrader ute? Aner ikke. Jeg synes synd på trekkfuglene som har kommet tilbake fra sør, begynt å bygge reir og lever i håpet om at de varme dagene kanskje skal komme tilbake. Lykke til med den. Dessuten er jeg usikker på om fuglene kommer til å overleve. For alt jeg vet, kommer det til å gå en epidemi med fugledød. Er vel en smule begrenset hvor lenge slike kan holde ut, når jeg selv holder på å fryse i hjel.


Jeg har tatt den ene vinterjakka mi frem fra boden i underetasjen, men vurderer for øyeblikket å ta frem dunjakka også. Det er midre gode tilstander her og det hele minner meg om overgangen fra høst til vinter. Med andre ord: det er virkelig mye å rope hurra for her. Ellers... har jeg stilt opp for pappa og løpeklubben han er med i og stått rett opp og ned i ført et lass med klær samt en gul refleksvest på en slags post. Vakt for Eidemila som går av stabelen en gang i året. Dagens gode gjerning.
Dessuten har vi ordnet dataskjermen til den stasjonære pc'en, den har vært ute av funksjon en stund og jeg har brukt noen hundrelapper på den nye tilleggspakken til The sims. Nå er det tilbake til den virtuelle verdenen jeg graver meg ned i med jevne mellomrom. Tatt været i betrakning, kan jeg gjøre det med god samvittighet.