Jeg har ting jeg må gjøre. Ting jeg burde gjøre. Nødvendige og fornuftige ting som kan være greit å få ordnet - kabalene, systemet, rotet ordner seg ikke alltid helt av seg selv. Som regel må man gjøre noen tiltak, sparke seg i rumpa og få fingeren ut. Det er bare det at det i blant ikke er så mye annet enn et uendelig ork.
Telefon til legen jeg hadde i Bergen; jeg har fortsatt ikke fått en bekreftelse ang. medisiner som jeg ba om da jeg var hos legen sist. Siden jeg skal reise til et land utenfor EU om ikke mange dager, må jeg ha med meg en slik greie som bekrefter at jeg, lovlig, har med meg noen hvite som smaker solbærdritt. Diverse land er strenge på slikt, noe som er forståelig. Jeg må ringe poliklinikken her i byen for å høre hvordan det går med behandlingsprosessen av henvisninga som ble sendt tidlig i mai. Fortsatt ikke noe svar, til tross for at den gamle snakkedama mi skal ha skrevet at jeg måtte komme i gang med noe så snart som mulig. Purring. Jeg er ikke så glad i å mase om slike ting - følelsen av å kreve noe og alt det der, men om man ikke gjør noe selv, skjer det ofte ingenting. Jeg skal ringe IKS for å forføre meg litt om den leiren i sommer, hvilket kurs som er anbefalt og sånn. Står riktig nok på nettsidene deres at kurset som så fint heter Når følelser blir til mat, anbefales hvis man ikke har tatt det før, men jeg har ganske mye innputt der. Ikke at jeg tror at man får NOK innputt på den biten, men likevel.

Dessuten må jeg pakke. Jeg reiser på søndag. Og jeg må komme meg på apoteket for å kjøpe solkrem, alt annet man trenger til en tur til ekstremt varme strøk og næringsdrikker. Fornuften forteller meg at det ikke er så dumt å pakke ned noen flasker med den smørja og det er en viss sikkerhet i å ha slike med seg. Hvis plan A (spise, noe jeg foretrekker fremfor å drikke den) ikke går optimalt, noe som ikke alltid er så greit når man reiser utenlands, er det alltig greit å ha en plan B. Regninger må betales.
Jeg er trett. Jeg burde sove; helga har vært utrolig bra, men jeg er litt på etterskudd når det kommer til søvn. Selv om det tar på, gjør det ingenting. I hver eneste våkne time har jeg levd for det livet er verdt, og jeg har hatt det slik at de gode følelsene har overmannet alle de kaotiske. Det finnes ting som er sterkere enn alt som ikke er okei. Gode ting. Fokuset har vært der hele tiden og jeg har ikke ord for hvor godt det føles.

Burde, burde, burde. I første omgang skal jeg spise lunsj og så tar jeg resten der fra. Like greit.