Skoleåret som gikk.
Året mitt på folkehøgskole startet vel egentlig alt på Capio og da jeg fikk fingeren ut, sendte en søknad til Åsane og kom inn. I første omgang var det behandleren min som anbefalte meg å ta et år på folkehøgskole. Etter et par smell når det kommer til VGS, litt fornuft og sånn, kom jeg frem til at det å skulle begynne på videregående igjen, høsten 2009, var helt uaktuelt. Fulltidsjobb orket jeg ikke, deltid var uaktuelt det også - for hva i all verden skulle jeg gjøre de timene og dagene jeg ikke gjorde noe? Så da ble det folkehøgskole da, noe jeg absolutt ikke angrer på.

Hva har egentlig skjedd? Mye. Veldig, veldig mye. Ikke bare ble både jeg og livet mitt fullstendig forandret i løpet av tiden på Capio, men det stoppet ikke der. Året på Åsane har lært meg fryktelig mye om... det meste.

MEG
Forandring: Ja, her er det mye. Ting har forandret seg. Jeg har forandret meg på omentrent alle mulige måter og jeg har vokst. Jeg har beveget meg mange, mange steg oppover og fremover, lært mye om meg selv og blitt utfordret på alle måter. Tankegang, måter å gjøre ting på, handlinger, mestring av situasjoner og... mye annet.

Utvikling: Blir kanskje mye av det samme som over. Men, ja, jeg har utviklet meg og jeg er helt sikker på at det er på en positiv måte. Selv om jeg lærte mye om mestring og mestringsstrategier i løpet av tiden min på Capio, har jeg blitt enda flinkere. I alle fall når det kommer til det å ikke ty til uheldige og mindre gode handlinger når ting er ekstra vanskelig. Selv om jeg ikke er tørrlagt på... mange områder, er jeg i alle fall nesten så godt som. Maten er riktig nok vanskelig, men likevel har jeg ikke følt meg så fri på evigheter.



SOSIALT
I løpet av den første tiden på skolen,  pleide jeg å si: "Ja, nå har jeg fylt opp sosial-kvoten min for mange år fremover." Sånn ble og er det ikke. Det har ikke vært bare bare å bo så tett opp i nitti mennesker, men det har gått veldig bra. Jeg har forstått at jeg trenger mennesker for å holde humøret stabilt og at det hjelper å ha noen rundt seg på dårlige dager.
Jeg har vært på den ene festligheten etter den andre og fått med meg noe av det jeg har gått glipp av i løpet av de siste årene. Jeg har levd. Jeg har vært ordentlig tenåring. Tullet, gjort ting jeg ikke er så stolt over, prøvd nye ting og gjort mye av det jeg alltid har hatt lyst til, men aldri hatt muligheten til å gjøre fordi psyken, helsa og alt det der ikke har vært på den riktige siden. Jeg har feilet, prøvd og funnet ut hva som er noe for meg og hva som ikke er det.

Før jeg begynte på Åsane folkehøgskole var jeg overbevist om at jeg aldri i verden kom til å greie og bo på internat. Der tok jeg feil. Jeg har fått venner for livet. Mennesker som har stilt opp i gode og dårlige dager, som alltid har vært der, gitt klemmer, fått meg til å føle meg bedre på dager som har vært forferdelig. Dessuten tror jeg at jeg endelig har forstått at det går an å være sammen med meg, selv om jeg av og til er fryktelig ustabil. Folk respekterer det. De respekterer meg; tar både de dårlige og de gode sidene mine. Jeg hadde aldri trodd det var mulig. Men det er det.

MOTIVASJON
Den har kommet og gått. I perioder har ting vært så lite bra at jeg nesten har vurdert å pakke sakene mine og dra min vei. Ikke fordi det har vært noe galt med skolen, elevene, lærere og sånn, men fordi jeg har hatt det veldig vondt. Jeg er glad jeg ikke gjorde det.



PSYKE
Den har som vanlig vært svingende, humøret mitt har vært diverse, følelsene mine kaotiske og i blant har jeg løpt på veggen. Men hvem gjør ikke det? Det er en del av det å være menneske, en del av det å være i en slik prosess som jeg er i og likevel tror jeg ikke at jeg har hatt så mange gode dager på lenge. JA - jeg har vært sliten, jeg har vært deprimert, MEN likevel har det ikke vært så forferdelig som ting har vært tidligere.


MAT
Den evinnelige maten, det skrekkelige problemet, tankekjøret, vanskelighetene og blablabla. På mange måter har det gått bra. Veldig bra. Jeg har deltatt på flere skumle middager enn det jeg har gjort tidligere (om man ser bort fra den tiden jeg var i behandling), noe jeg har lært mye av. Jeg har prøvd, jeg har feilet og frem til jul har det bare gått oppover. Men så ble ting litt vanskelig igjen. Hverdagens kamper ble større, lengre og tiden på slagmarken tok mye energi. I februar begynte ting å bli litt tullete, jeg rotet, surret og gikk rundt i grøten. Så nå er det bare en ting å gjøre: komme seg tilbake til toppen.



SKOLE
det har vært et fantastisk år.



SKRIVINGEN
Ja, tekstene mine har ofte handlet om samme tema. Psyke, psykiske vanskeligheter, Elefantstemmen, spisetull og alt som måtte røre seg i hodet mitt, men likevel har jeg utviklet meg. Mye. Jeg har skrevet tekster opp og tekster ned, vært produktiv i perioder og har gjort så godt jeg kunne. I alle fall nesten.

DIVERSE
Jeg har tatt to tatoveringer, fylt nitten år - noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre for noen år siden, vært en tur på stortinget, hilst på statsministeren, stått på scenen, vært på radioen, sett uhorvelig mange filmer på kino, knotet meg igjennom Sult av Hamsun, vært i Irland for første gang, lagd en teddybjørn, tatt mange bilder, lært mange unyttinge og nyttige ting, tilbrakt flerfoldige timer på rommet til Caroline, brukt for mye penger på Spar Hylkje, og... mye, mye mer.