Hvis alt hadde gått som jeg hadde tenkt, ville jeg vært russ for et år siden.
Selv om jeg aldri har hatt den store "åh, jeg gleder meg så veldig til jeg blir russ" greia, som så mange har, er jeg likevel smålig sjalu på alle tenåringene som i disse dager trasker rundt i gatene sine, i ført russebuksa med strykemerker i alle former og fasonger, tekster fra venner, bekjente og hva det enn måtte være. Jeg tar det ikke alt for tungt at jeg ikke er ferdig med videregående, men jeg må ærlig innrømme at jeg virkelig skulle ønske jeg var det.