mandag
Null hull & skam.
5/31/2010 03:07:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Tannlege - mandag. Jeg har ikke vært hos tannlegen på to år.
Rundt 1215 hadde jeg tatt de forbaskede bildene som alltid gjør like vondt og var plassert i den mindre pene tannlegestolen. Det er skrekkelig å ha sånne filmer eller hva man enn kaller det i sidene på munnen og selv om det ikke tar lang tid, blir jeg sittende på den der stolen med en krave rundt halsen mens jeg kun tenker på å overleve de tre gangene jeg får sånne greier plassert i munnen min.
Ja, og så satt jeg i den tannlegestolen. Tannpleieren (eller hva hun er fornoe) fulgte naturligvis de vanlige tannlegeprosedyrene; sjekke adresse, telefon nr, fødselsdato og alt det der. Da hun var ferdig med det, så hun videre på dataskjermen mens hun stilte de vanskelige spørsmålene.
"Går du på noen medisiner eller har noen sykdommer?"
Herregud. Etter flere år med ditten og datten burde man bli vant til å få slike spørsmål, og selv om skammen ikke er der i samme forstand som før, blir jeg alltid satt litt ut når helt fremmede mennesker spør meg om sånne ting. Jeg blir til og med litt flau når jeg skal ta blodprøver og blodprøveskjemaet er fylt ut til punkt og prikke. Når sant skal sies, er jeg virkelig ikke spesielt glad i det feltet der hoveddiagnosen skal stå. En ting er å ha dritten stemplet i journalen, men... jeg lurer likevel på hva menneskene på laboratoriet tenker når jeg gir dem dette skjemaet.
Det tok en liten stund før jeg svarte på spørsmålet hennes. Jeg måtte trekke pusten dypt, før jeg åpnet munnen og sa JA så tydelig som jeg kunne. Siden jeg glemte å si "Ja og ja" for å få frem at jeg gjorde og hadde begge delene, endte det opp med at hun bare stilte spørsmål om medisiner. Egentlig ble jeg litt lettet, men jeg er usikker på om jeg kanskje burde fortalt henne om sykdommer også. Vet ikke om det har noen betydning, for jeg hadde ingen hull likevel. Jeg er veldig heldig der. Selv om jeg ikke har vært så flink til å bruke tanntråd og alt det der, har tennene mine klart seg bra. Utrolig nok.
Og så er det handleturene på butikken. Det har ingenting med tannlegen å gjøre, men likevel.
Hver eneste gang jeg er på butikken, i alle fall de gangene jeg bare skal handle noe til meg selv og ikke gjøre innkjøp for familien, lurer jeg litt på hva menneskene i kassa tenker. Jada, det er en smule idiotisk, men jeg har fortsatt den greia der jeg i blant kjøper matvarer som, hvis man har et matproblem selv, kan vise til mitt (i perioder mer enn ellers) anstrengte forhold til mat. Eller merkelige matvaner. Eller noe annet tull. Dette fører til at jeg ikke er så glad i å alltid handle på de to butikkene som ikke ligger så langt unna huset til mamma og pappa. Takk og lov for at jeg ofte går på butikken for å handle noen greier til folkene hjemme. Siden jeg egentlig ikke gjør så veldig mye om dagene, har jeg fått ansvaret for mye av middagslagingen, noe som er veldig greit. Da har jeg i alle fall noe å ta meg til.
Og ellers... har jeg noen ting jeg har tenkt nøye igjennom i det siste og jeg har kommet frem til noen fornuftige greier. Men det skal jeg skrive noe om senere.
Rundt 1215 hadde jeg tatt de forbaskede bildene som alltid gjør like vondt og var plassert i den mindre pene tannlegestolen. Det er skrekkelig å ha sånne filmer eller hva man enn kaller det i sidene på munnen og selv om det ikke tar lang tid, blir jeg sittende på den der stolen med en krave rundt halsen mens jeg kun tenker på å overleve de tre gangene jeg får sånne greier plassert i munnen min.
Ja, og så satt jeg i den tannlegestolen. Tannpleieren (eller hva hun er fornoe) fulgte naturligvis de vanlige tannlegeprosedyrene; sjekke adresse, telefon nr, fødselsdato og alt det der. Da hun var ferdig med det, så hun videre på dataskjermen mens hun stilte de vanskelige spørsmålene.
"Går du på noen medisiner eller har noen sykdommer?"
Herregud. Etter flere år med ditten og datten burde man bli vant til å få slike spørsmål, og selv om skammen ikke er der i samme forstand som før, blir jeg alltid satt litt ut når helt fremmede mennesker spør meg om sånne ting. Jeg blir til og med litt flau når jeg skal ta blodprøver og blodprøveskjemaet er fylt ut til punkt og prikke. Når sant skal sies, er jeg virkelig ikke spesielt glad i det feltet der hoveddiagnosen skal stå. En ting er å ha dritten stemplet i journalen, men... jeg lurer likevel på hva menneskene på laboratoriet tenker når jeg gir dem dette skjemaet.
Det tok en liten stund før jeg svarte på spørsmålet hennes. Jeg måtte trekke pusten dypt, før jeg åpnet munnen og sa JA så tydelig som jeg kunne. Siden jeg glemte å si "Ja og ja" for å få frem at jeg gjorde og hadde begge delene, endte det opp med at hun bare stilte spørsmål om medisiner. Egentlig ble jeg litt lettet, men jeg er usikker på om jeg kanskje burde fortalt henne om sykdommer også. Vet ikke om det har noen betydning, for jeg hadde ingen hull likevel. Jeg er veldig heldig der. Selv om jeg ikke har vært så flink til å bruke tanntråd og alt det der, har tennene mine klart seg bra. Utrolig nok.
Og så er det handleturene på butikken. Det har ingenting med tannlegen å gjøre, men likevel.
Hver eneste gang jeg er på butikken, i alle fall de gangene jeg bare skal handle noe til meg selv og ikke gjøre innkjøp for familien, lurer jeg litt på hva menneskene i kassa tenker. Jada, det er en smule idiotisk, men jeg har fortsatt den greia der jeg i blant kjøper matvarer som, hvis man har et matproblem selv, kan vise til mitt (i perioder mer enn ellers) anstrengte forhold til mat. Eller merkelige matvaner. Eller noe annet tull. Dette fører til at jeg ikke er så glad i å alltid handle på de to butikkene som ikke ligger så langt unna huset til mamma og pappa. Takk og lov for at jeg ofte går på butikken for å handle noen greier til folkene hjemme. Siden jeg egentlig ikke gjør så veldig mye om dagene, har jeg fått ansvaret for mye av middagslagingen, noe som er veldig greit. Da har jeg i alle fall noe å ta meg til.
Og ellers... har jeg noen ting jeg har tenkt nøye igjennom i det siste og jeg har kommet frem til noen fornuftige greier. Men det skal jeg skrive noe om senere.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
4 kommentarer:
Hater tannleger...grøss!! Men du er heldig som kom ut med null hull da,det gjør IKKE jeg...
butikker kan være vanskelige ja..men de har jo ikke noe grunn til å tenke noe som helst,folk handler jo mat,og det er jo jobben deres å sitte i kassa sånn at folk får kjøpt mat,hehe. Men skjønner hva du mener,tenker jo det samme selv når jeg kjøper masse dritt som for mange er kun forbeholdt helge godis,mens jeg kjøper det daglig...men men,de får tenke hva de vil for min del.
ønsker deg en fin dag lille venn :)
<3
Ja, tannleger er noe herk. Men en nødvendighet! :)
Sant. Det er i blant litt vanskelig, men man må egentlig bare gi blaffen i hva folk tenker. De har en tendens til å ha så mye rart oppe i hodet sitt, og muligens tenker de sikkert ikke noe som helst.
Takk skal du ha!<3
Uffameg, det spørsmålet der synes jeg også var forferdelig da jeg var hos tannlegen sist!
Men tommel opp for null hull^^
Sv: Så bra at du har planer, da! Det blir fort dyrt når man skal være med på mange greier, så man må vel bare prioritere hva som er viktigst for en selv.
Ojoj. Håper du bestemmer deg for å gi det en sjanse, da ;)
Aah, jeg hater de greiene de putter i munnen når de tar røntgen! Til og med de små barnegreiene gjør vondt :S
Bra du ikke hadde hull iallefall :D
Husker jeg ble spurt om sykdommer og sånn jeg også og ble litt satt ut. Første gangen sa jeg nei :P Men neste gangen tenkte jeg at det kanskje hadde noe med bedøvelsen eller noe sånt å gjøre, at det kanskje hadde innvirkning på medisin eller noe, så da sa jeg ifra.
Jeg kom til bloggen din via en link, men kommer til å følge med siden du skriver om ting som interesserer meg og som jeg kanskje kan kjenne meg igjen i =)
Stå på, jenta! Klem =)