MGP - finalen er ferdig. Norge har tapt med glans og det er timevis siden jeg mistet den minimale interessen for hele showet.

... Og, mens jeg sitter der, på fanget til et menneske i blå jeans, dingler med beina, synes at ting ikke er så verst, og snakker om både det ene og det andre, får jeg plutselig noe i munnen.
"Hva i alle...?" spør jeg og tar det ut, "hva er dette?"
"Sjokolade," sier han. "Sjokolade!"
Elefantstemmen: Nei, vent nå litt her. Du må ikke tro noen kan komme å putte sjokolade inn i munnen din bare sånn uten videre og forvente at du skal spise det. Du kan ikke det. Er du helt idiot? Drittjente.
"Å?" mumler jeg. "Sjokolade?"
Han nikker. "Spis, da. Det er godt."
"Njææææææ..." Usikkerheten er en smule vond, men før jeg egentlig skjønner helt hva som har skjedd og skjer, sitter jeg der og knasker på en bit, dadadadada, Crispo - sjokolade.
"Godt, sant?"
"Ja," sier jeg. "Det er godt."