La Vita é Bella: Man lærer noe nytt hver eneste dag.

onsdag

Man lærer noe nytt hver eneste dag.

5/26/2010 03:45:00 p.m. | Lagt inn av Annika |

Det er veldig sjeldent jeg kjøper noen av de magasinene som det finnes så mange av i butikkene. For det første står det få spennende artikler i dem og jeg leser sjeldent alt sammen likevel og i tillegg er jeg ikke så veldig fornøyd med alle de radmagre modellene de putter inn i hytt og gevær. Det trigger meg ikke på noen måte, men jeg synes det er synd når så mange av bladene forteller at de vil fremstå som et bra blad med sunne forbilder for tenåringer og unge voksne.

Som regel bruker jeg penger, alt for store summer, på kryssordblad. Men, det hender selvfølgelig at jeg rasker med meg et slikt magasin likevel. I dag, da jeg fikk nok av å ligge hjemme på sofaen – noe som i lengden gir meg et elendig humør, trasket jeg ned på butikken for å handle noen smågreier til middag. Pannekaker. Det var til og med mitt forslag. Uansett: da jeg trasket bort til kassen for å betale, tok jeg med meg Woman. På fremsiden, sammen med kjærestetips, sommerkjoler og ha sex i det fri, sto det noe så fint som: ”Speilet lyver. Du ser bedre ut enn du tror!” ”Jaha,” tenkte jeg og fant ut at dette kanskje kunne være noe interessant. I alle fall tatt årstiden og sesongen i betraktning: alt man finner i dag er alt tullet om bikini ditt og bikini datt og blablabla. Det gjør meg kvalm. Samme smørja hvert bidige år; etter jul, før påske, etter påske, på våren før bikinisesongen, under sommeren når det er tid for grilling, etter grilltiden, før jul og mens høytiden pågår. Ja, og så må man selvfølgelig ikke glemme alt inni mellom der. Det gjelder å lukke øynene og styre unna. Snakk om å prakke dritt inn i hodene på folk som absolutt ikke har behov for den typen informasjon.

Uansett. Det er sant at speilet lyver og at man ofte ser bedre ut enn man tror. Alt med måte, naturligvis. I enkelte sammenhenger ser man, ja, ikke så bra ut som man gjerne vil. Når man er veldig syk for eksempel, men det er en annen sak.

Da jeg kom hjem og åpnet bladet, leste jeg først og fremst lederens innlegg. Det var faktisk en del fornuftige ting der.

Siterer: ”Så lenge ikke helsa mi lider, orker jeg ikke bruke alt for mye tid og energi på å heseblese meg tilbake til tynnheten. Jeg har vært der, og gudene skal vite at jeg ikke bøe noe lykkeligere av det. Tvert imot har jeg aldri vært så ulykkelig og selvhatende som forrige gang jeg var tynn.”

”Det er lett å tenke at du vil bli mer fornøyd med deg selv om du bare var fem eller ti kilo tyngre. Men selvelsking starter innenfra, og har du det ikke bra med deg selv i utgangspunktet, er ikke slanking snarveien til lykken. Da er det en tankekur du trenger, ikke en slankekur. Jeg vet at mange kvinner er ’tjukke i huet’. De tenker altfor mye på vekta, og når de ser seg selv i speilet ser de et vrengebilde av seg selv. De er overbeviste om at de er stygge og tjukke.”

Ja. Der har vi det mange av oss allerede vet: du blir ikke lykkelig av å være veldig tynn/ radmager. Det er lett å tro det, men jeg vet og har noen års erfaring om at slik er det ikke. Det er hardt å komme tilbake til hverdagen, det er vanskelig å kjempe mot sine indre demoner – men i det lønner seg og det er verdt det. Man kan ikke leve og ha det bra med en spiseforstyrrelse eller hva det nå enn måtte være man sliter med når det kommer til et forvrengt kroppsbilde. Det er lett å tro, men den gleden man føler i et kort sekund eller to, forsvinner etter hvert som tilstanden forverrer seg. Det blir aldri bra nok. Det er tankemønsteret som må endres, det er bildet av en selv man må jobbe med (og maten). Vi er gode nok. Vi trenger ikke å vie hele livet til dietter eller annet tull, forsøk på å skape noe man tror skal gjøre alt mye bedre for i lengden ødelegger det alt. Man går glipp av så mye, mister haugevis av de gledene man kunne fått og glemmer av hvor fint det kan være å være til. Uansett hvordan man ser ut, uansett hvordan man er, er det hvordan man selv har det som er det viktigste. Det tror jeg.