Jeg liker slike dager som denne; dager som ikke blir helt som man først trodde.
 Det var en vanskelig start på tirsdagen: jeg var sliten da jeg sto opp - noe jeg ofte er for tiden, og det vises. I alle fall i blant. Jeg måtte finne frem sverdet og begi meg ut på slagmarken like etter jeg hadde tatt av meg dyna og plassert føttene på gulvet, kampe, karre og suse meg igjennom den første delen av dagen. Jeg halvsov meg igjennom en evinnelig lang filmatisering av Samuel Becket's "Mens vi venter på Godot," og brukte enormt med tid og energi til å se på klokka, mens jeg regnet ut hvor mange timer det var igjen til jeg kunne ta kveld. Jeg var helt sikker på at denne dagen var dømt til å bli skrekkelig, men der tok jeg feil.


Jeg kom meg igjennom skoledagen uten store problemer, jeg har gjort et tappert forsøk på å sparke spiseforstyrrelsen i rumpa og jeg har tviholdt i de fine tingene for å forhindre at jeg gjorde det som fristet mest: å dra igjen gardinene, putte hodet under puta og stenge alt ute. Filmen fra studieturen som skal vises til resten av skolen i morgen, er ferdigredigert og alt er klart til presentasjonen. Jeg har gjort mindre produktive og fornuftige ting, som å runde spillet Waffle Mania  på 123spill med god samvittighet og sist men ikke minst: sett Jungelboken på Den Nationale Scene. Anbefales!
Humøret mitt er på et akseptabelt nivå og jeg skal bruke resten av kvelden til å høre på fin musikk av gamle Nightwish og flytte inn i The Sims for noen timer (ja, The Sims gjør meg glad).