søndag
Hva nå da?
3/28/2010 10:47:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Klokka er igjen stilt en time frem; det nærmer seg vår og sommer. Om ikke så veldig lenge kommer midnattsola tilbake og det er få ting som er så vakkert som de dagene det er fint vær her i Nord og man kan se sola hele døgnet.
På mange måter er det ganske okei å være hjemme. Bare forholde meg til familien min og hunden vår, tilbringe litt tid alene og kunne være våken til jeg blir trett. Det ser også ut til at nattesøvnen min er på bedringens vei og marerittene er ikke lengre så følelsesladet og intense. Takk og lov.
For øyeblikket vet jeg ikke helt hvordan jeg har det. Av en eller annen uforklarelig grunn har noe blitt forandret. Noe virker fullstendig feil og jeg går konstant rundt med en merkelig følelse som jeg ikke greier å plassere i noen bås.
Gang på gang forteller jeg meg selv fine ting, prøver å fylle på med noe positivt, prøver å få meg selv til å se de sidene av meg som er gode og prøver å fokusere på de tingene jeg kan, får til og er god på. ”Dette går så fint,” sier jeg. ”Dette går bra.” Jeg liker å tro på det; jeg prøver å få det til, prøver, prøver, prøver. Likevel er det noe som ikke stemmer. Som så mange ganger før er jeg igjen rastløs; vandrer rundt uten å vite hva eller hvor jeg skal, tenker så mange tanker at jeg ikke klarer å følge dem selv og som prikken over i'en har også ambivalensen sagt hei og hallo. Men... det går nok over. Snart. Så lenge jeg klarer å henge med i svingene uten å falle av, går det greit.
For øyeblikket vet jeg ikke helt hvordan jeg har det. Av en eller annen uforklarelig grunn har noe blitt forandret. Noe virker fullstendig feil og jeg går konstant rundt med en merkelig følelse som jeg ikke greier å plassere i noen bås.
Gang på gang forteller jeg meg selv fine ting, prøver å fylle på med noe positivt, prøver å få meg selv til å se de sidene av meg som er gode og prøver å fokusere på de tingene jeg kan, får til og er god på. ”Dette går så fint,” sier jeg. ”Dette går bra.” Jeg liker å tro på det; jeg prøver å få det til, prøver, prøver, prøver. Likevel er det noe som ikke stemmer. Som så mange ganger før er jeg igjen rastløs; vandrer rundt uten å vite hva eller hvor jeg skal, tenker så mange tanker at jeg ikke klarer å følge dem selv og som prikken over i'en har også ambivalensen sagt hei og hallo. Men... det går nok over. Snart. Så lenge jeg klarer å henge med i svingene uten å falle av, går det greit.
Gårsdagen var en ganske ok dag. Det var ordentlig fint vær med solskinn og bra temperatur. Jeg var et par timer i byen sammen med lillesøster, var innom biblioteket og lånte noen bøker jeg skal prøve å få lest i løpet av ferien, begravde meg inn i simmenes verden og så en morsom film. Her gjelder det å finne de små, positive og fine tingen i hverdagen!
Planen i dag var egentlig at Inger og jeg skulle ta oss en tur på skøytebanen, men det er ikke så fint vær som det var i går og skøytesesongen er over, så banen er stengt. Jeg vet ikke hvordan det blir i dag, men jeg håper det kan bli en okei dag. Tross alt.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
2 kommentarer:
Jeg har alltid lurt på hva ambivalse er?:P
ambivalens = når man har to motstridende følelser eller holdninger samtidig, som gjør at man får problemer med å ta beslutninger :)