DPS, Tirsdag, kl.12:
Jeg satt som vanlig i den blå stolen bakerst i rommet, den som er nærmest veggen og snurret frem og tilbake. Mens jeg satt der snakket om alt mulig, så hun plutselig på meg og lo. Ikke noen sarkastisk, vond eller negativ latter - bare en av den vanlige typen som man gjør når noen sier noe morsomt.
"Ja, du trenger ikke å gå i terapi. Du er så opplyst om både det ene og det andre." Hehehehehe. Neida, det er ikke det at hun er dum på noen som helst måte og jeg var og er fullstendig klar over at slike ord aldri er vondt ment. Likevel setter det alltid et lite "støkk" i meg, eller hva man skal kalle det. Jeg vet at det bare er tull. Jeg vet at de setningene bare blir sakt for å fortelle meg at jeg vet og er klar over både tilstanden min, handlinger og så videre, men at viten og kunnskap ikke er det viktigste. Det er det å gjøre, sette ting i praksis og bruke det man har lært som betyr noe. Likevel får jeg i blant en tanke om at jeg kanskje ikke har behov for terapi likevel. I det jeg plutselig begynner å tenke slik, blir jeg alltid usikker. Har jeg behov for å gå til timer hver eneste uke? Er jeg for stabil, for frisk eller noe i den duren, for å gjøre det? Tar jeg opp unødvendig plass og bruker opp ressurser som andre kanskje burde fått?
Innerst inne vet jeg at det ikke er slik. Mennesker går i terapi for alt mulig av en grunn: de trenger det. Hadde det ikke vært nødvendig, ville jeg sikkert forstått det selv og jeg ville nok ikke oppfylt et eller annet kriterier i den loven om psykisk helse som tilsier at man har rett til å gå i behandling. Det fikk jeg også bekreftet da behandleren min begynte å snakke om sommerferien og om hvilke tilbud som finnes i Tromsø. Okei. Så tar jeg kanskje ikke opp plass likevel. I alle fall ikke slik som jeg av og til tror.



Resten av timen gikk til å snakke om Irland, tiden fremover, litt skolegang og noe om det behandlingsopplegget jeg kanskje skal starte med til høsten. Dialektisk atferdsterapi eller DBT, som det kalles. Endringsstrategier, avspenning/mindfullness, akseptering og lignende. Det høres veldig bra ut og ligner litt på det jeg jobbet med på Capio.

Det var en god time. Jeg setter pris på slike som jeg får ganske mye ut av og som gir meg noe å tenke over, nyttige ting som jeg kan bruke til noe. Resten av dagen var veldig okei. Timene suste av sted og jeg var en tur i byen, spiste en utfordrende middag som gikk utrolig bra på en trivelig kafe og var innom biblioteket for å låne ei bok. Her om dagen leste jeg ut "Djevelen og frøken Prym", den første boka jeg har lest siden jul.

Nå er det ikke mange dager igjen til vi reiser til Irland, og dagen i dag blir brukt til å gjøre fornuftige småting som er greit å ha klart til fredag. Blant annet en liten tur på butikken for å handle noen matvarer som kan være greit å ha med seg. Jeg tror det kommer til å bli en trivelig dag; badstue sammen med Caroline, The sims og andre ting.
Fredag kl.10 tar vi bussen fra skolen og til den velkjente flyplassen. Jeg gleder meg!