"For hvert minutt, hvert sekund
vokste denne kjærligheten og forvandlet meg.
Jeg hadde fått troen på fremtiden tilbake,
og var i ferd med å gjenfinne troen på gud."

- boka: Ved elven Piedra satt jeg og gråt.
Ukens 1.sitat i Paulo Coelho årskalenderen min.

Timen på DPS var relativt interessant. Og lang. Og slitsom. Og ikke minst: krevende.
"Jeg tror jeg bare bestemmer det jeg, når du skal veies. Det er kanskje greit. Da får du ikke vite det før du kommer hit og så slipper du å tenke så mye på det," sa behandleren min før jeg gikk ut døren. Da jeg forlot bygningen kom jeg plutselig på at jeg glemte å si takk.

Det har vært en veldig "diverse" dag. Ting suser og går som vanlig, humøret går i enorme bølgedaler og jeg er fryktelig sliten - til tross for at jeg har sovet ganske okei natt.
Torsdag.
Jeg lengter etter å si "pappa, jeg har det fint, jeg", når jeg snakker med ham i telefonen og han spør hvordan jeg har det. For øyeblikket sier jeg bare: "det går bra. Hade! Vi snakkes!"


Siden jeg er så flink til å handle ting jeg egentlig ikke trenger, skal jeg bruke de neste timene til å lete etter kjøleskap - poesi - magneter på internett. Og bestille dem selvfølgelig. Deretter begynner jeg med et nytt prosjekt: KUN kjøpe nødvendige ting i 1.måned fremover.