Ja, og det var den dagen med hurlumhei, rairai, tjollahopptjollahei, rosa skyer og all verdens. Men når alt kommer til alt gjør det ikke så mye. I går fikk jeg vasket rommet for første gang på veldig lenge, ryddet og ordnet opp i alle de tingene jeg burde fikset og ordnet for en stund siden. Hvis jeg er ordentlig flink klarer jeg kanskje å holde orden og system på alt frem til vinterferien. Det er bare ei uke igjen og selv om jeg ikke vet hva jeg skal bruke fridagene til, så ser jeg frem til å dra nordover. Jeg trenger en liten pause fra alt sammen.



For øyeblikket har jeg ikke noe særlig til matlyst. Ingenting smaker noe spesielt godt, det er fint lite som frister, jeg er drittlei av alle former, farger, lukter og det meste er egentlig bare et ork. Tygg, svelg og dadidadidadiaaaa. Jeg vet at det er helt normalt og at folk flest har slike perioder, men... når man har en spiseforstyrrelse kan det være litt skummelt. Så - jeg har kommet frem til at det bare er en ting å gjøre: sette opp en plan A, en plan B og kjøre safe og sikkert. Det er viktig å kjøre på rett side av veien og det er viktig å ha sikkerhetsbelte på. Sikkerhetsbelte. Kollisjonspute.
Selv om smaksløkene ikke vil samarbeide og selv om lysten til å tygge og svelge er liten, spiseforstyrrelse eller ikke, må man nesten gjøre det. Både en sliten og en velfungerende kropp trenger næring. Det er ikke så mye annet å gjøre enn gjøre som man har lært, gjøre som man vet man skal.

Plan A og plan B er ganske enkel.
A: Spise (SELVFØLGELIG) mat som er utrolig kjedelig men som alltid er sikkert og som omentrent alltid fungerer.
B: o'kjære næringsdrikker.
C: Reserve, reserve, reserve: få noen til å slenge mat på fatet mitt.

Ja. Og sånn er det.

Siden prosjekt: "bare kjøpe ting jeg trenger i 1 måned" ikke gikk helt etter planen, skal jeg heller prøve på noe nytt. Dette opplegget har jeg kalt: "være i seng til klokken 2200". Jeg er fryktelig spent.