Timene, dagene og ukene raser av sted. Det er alltid noe.

det er onsdag, det er egg - dag (vi får alltid egg på onsdager og søndager), det er ordentlig Bergensk vær utenfor og det er plussgrader. Halleluja! Jeg er først til frokost - jeg pleier alltid å være sånn ca. nummer 3. For første gang klarer jeg å løse dagens sudoku i Bergens Tidene. Hele den første delen av dagen blir tilbrakt på DPS og jeg vet ikke hva jeg skal si, selv om jeg er fylt til randen av alt og ingenting. Vi ser på diverse ting og tang, psykologen min blar i ei tjukk bok som omhandler spiseforstyrrelser, tror jeg, og det er ganske interessant. Vi snakker om skolen, en glidende overgang, oppfølging fra mai og at vi satser på at humøret bedrer seg snart. Ja, det håper jeg virkelig. Jeg snakker og snakker og snakker, og jeg tror ingenting av det gir noen som helst form for mening.

Jeg snakker med pappa, jeg er sint og irritert og synes at skolesituasjonen virker håpløs selv om jeg vet at det vil ordne seg. Jeg vandrer rundt på Åsane storsenter, er ambivalent, sliter med å finne ut hva jeg skal spise til lunsj, biter i det sure eplet, kaster meg ut i noe skummelt og puster i firkant. Det går bra, Annika, dette går fint. Det gjør det også. Det går veldig bra. Jeg er på IKEA sammen med valgfagsgruppa for å handle noen rammer og jeg er ikke så veldig glad i IKEA. Likevel har jeg vært der tre ganger de siste to ukene.

  

jeg spiser middag, jeg jobber med papirer og jeg er sliten.