Programmet mitt er fullt. Jeg er sliten for tiden og får ikke gjort halvparten av de tingene jeg burde, skal og egentlig må gjøre. Jeg sovner for sent, jeg har det litt vondt, Mørkets Fyrste er på besøk og elefantstemmen har det særdeles morsomt. Heldigvis er det alltid noe som skjer - de dagene det ikke er noen aktiviteter på skolen, underholder jeg meg selv med diverse ting og tang. For øyeblikket består det i rydding av rommet, et håpløs forsøk på å få plass til alle tingene mine, kryssord og sånn.
Siden jeg har time hos fastlegen min i morgen har jeg DPS - fri denne uka.

I går hadde arrangerte stipendiatene på skolen kafé kveld, noe de gjør i blant. Gårsdagens program besto i å knuse pepperkakehus som ble lagd i begynnelsen av desember og PØLSESPISEKONKURRANSE. Hvert internat skulle velge en kandidat - og dette mennesket skulle spise NI pølser og drikke en liter vann. Det endte selvfølgelig med at kafé kvelden ble forvandlet til en runde med oppkast. Jeg forlot spisestua før kvelden var ferdig og hvordan det hele fortsatte aner jeg ikke. Konkurranse i pølsespising er ikke akkruat det triveligste i verden.

Og så er det den forbaskede økonomien da. Da jeg hentet brevetet fra lånekassen like etter juleferien var over, var jeg tydeligvis litt for rask til å legge den lille greia som man skal skrive under, tilbake i svarkonvolutten. Noen dager senere fikk jeg både mail og en sms: "Vi har mottatt brevet ditt uten signatur. Vi sender et nytt brev til lærestedet ditt." Flotte greier! Så... hver eneste dag denne uka har jeg vært innom administrasjonen for å spørre om det hersens brevet har kommet. "Nei, ikke i dag heller," er svaret jeg har fått. Jeg har heller ikke fått svar fra vår alles kjære NAV ang. rehabiliteringspenger - det ble sendt ny søknad lenge før jul. Folkehøgskoleåret blir sett som et ledd i behandlingen, noe det også er. Jeg vet ikke hvordan tilstanden min hadde vært hvis jeg ikke hadde begynt her. Resultatet av hele greia er at jeg må overføre penger fra sparekontoen min for å få betalt skolepenger, den siste resten av studieturen, mat - jeg må alltid ha noe ekstra liggende for å få matkabalen til å gå opp. Jeg må betale legeregninger, timer på DPS og hva det enn måtte være.
Situasjonen er en smule frustrerende... men ja, ja. Foreløpig klarer jeg meg. Heldigvis.

Det er dansing i valgfag i dag, noe jeg er helt elendig i. Etter noen timer forstår jeg at jeg kanskje burde valgt noe annet, men gjort er gjort. Det er fem ganger igjen og det er ikke så  mye annet å gjøre enn å holde ut.

Sist men ikke minst: Tiden flyr av sted og Annika henger med. Så det så.