tirsdag

Berg - og dalbane.




Jeg kjører endeløse runder på den evinnelige berg – og dalbanen. Runde opp, runde ned, hit og dit – fra toppen til bunnen på tidelssekunder. Jeg kan ikke stole på dagsformen og mitt eget humør, det endrer seg så raskt at jeg ikke klarer å henge med. Jeg vet ikke hvor jeg har meg selv. I det ene øyeblikket dundrer Mørkets Fyrste på døren, river den opp og trekker dyna over hodet mitt, fører pennen og lar meg skrive elendig poesi som kunne båret tittelen ”opptegnelser fra et kjellerdyp,” akkurat som boka til Dostojevskij, og i det neste snakker jeg for mye, har for mange lyster og ideer, gjør for mye, setter for mange mål og planlegger alt for mange ting. Jeg har en urolig liten orm i magen som jeg ikke vet helt hvor kommer fra. Ikke av den typen som gjør meg gal og gir meg den følelsen av at jeg ikke kan sitte i ro, men en annen som jeg ikke kan forklare.
Dette er fryktelig, fryktelig slitsomt.


0 kommentarer:

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive