torsdag

Opp fra senga og takk.

Annika har stått opp fra senga, trukket opp rullegardinen, spist middag sammen med mamma og pappa, dratt frem ytterjakke og fakkel, og har betalt årslisensen for 2010 for kanal positiv. Mørkets Fyrste har gått hjem for i kveld; hadebra, takk for nå og venligst ta en liten pause.

Det er gode utsikter for et bra år. Det er det, og i blant må man huske på å minne seg selv på det. Hver dag gir en ny mulighet til å fortsette, kjempe og endre. Hver dag.

Takk til:
  • Mamma og pappa som har vært der hele veien, som alltid stiller opp. Som alltid er der og som alltid har vært der. Fordi de er glade i meg uansett hva som skjer. Lillesøster og lillebror fordi de er tålmodige og har holdt ut alt styret som har vært.
  • Alle dere som leser bloggen min, som har fulgt meg igjennom året, som har kommet med støttende og rosende ord. Dere aner ikke hvor mye det betyr.
  • Jentene jeg har blitt kjent med i løpet av året, fantastiske mennesker som jobber beinhardt hver eneste dag og som hele tiden viser en enorm styrke. Det å være sammen med dere i løpet av den tiden som har gått, har gjort vanskelige dager lettere.
  • Inger som har holdt ut med meg i mange herrens år, alltid stiller opp og alltid orker å høre på alt pjattet mitt. Tenk at det går an!
  • Merete som kjører turer, som ringer, som stiller opp og som igjen også alltid orker å høre på alt tullet som ramler ut av munnen min.
  • Alle de gode menneskene på skolen min som jeg har fått lov til å bli kjent med i løpet av året.
  • Besteforeldrene mine.
  • Tanter og onkler som tar kontakt og er interessert i hvordan det går.
  • Gamle lærere, flinke terapeuter, nye lærere, rådgivere og diverse diverse.
  • June for alle mailer og gode ord. Det har betydd fryktelig mye for meg.
  • Alle mail, brev, meldinger og kort som har tikket inn i løpet av året som har gått.


okei. Og denne takkelista kunne vært uendelig lang. Jeg har sikkert glemt noe - og i så fall: takk for det også.



En spesiell takk til:
Juni, Heidi, Karoline, Johanne, Renate, Mia og Camilla.
Kine, Karianne, Siren, Caroline, og Matias.
Sunniva, Helle.
Capio, personalet og terapeuten min der.




Nyttårsforsettet for 2009 var: gi livet en sjanse.
Nyttårsforsettet for 2010 er: Spis. Elsk. Lev.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Tror ikke du egentlig aner hvilken STYRKE som bor i deg:-)

Anonym sa...

Vil det si at du er helt frisk nå?så utrolig godt å høre<3
kan alle komme inn på capio og er det tvang der??

Stina h. sa...

Godt nytt år :)

June sa...

Meg?? :D

Det er store sjansar for at eg vart utruleg rørt no <3 <3 <3

Å skrive med deg og få lov til å bli kjend med deg er noko av det desidert beste som har skjedd meg i 2009. TAKK <3

Annika sa...

June: Ja, deg <3

Anonym: Nei, jeg er ikke frisk. Jeg har kommet veldig, veldig langt med tanken på hvor syk jeg har vært. Men det er mye jobb igjen å gjøre.

De fleste kan få plass på Capio, men det er avhengig av om helseforetakene velger å betale. Å få det igjennom er ikke bare bare :)
Nei, det er ikke tvang. Capio er fullstendig frivillig, men man må følge programmet osv. Gjør man ikke det over tid, må man dra hjem på tenkepause :)

Laila sa...

jeg blir så glad av å lese at du har hatt og fortsatt har så mange rundt deg som er der for deg!! Det betyr så utrolig mye. Jeg håper at 2010 blir et knall år for deg, og at ting bare går i riktig retning!

*klem*

-Karoline- sa...

Å Annika'en min:-)
Nå ble jeg utrolig rørt.
Du er så flott og du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive