fredag
Det gjelder å være tålmodig.
12/04/2009 02:03:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
For øyeblikket er jeg tømt for all kreativitet og ord. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal skrive om, og selv det å skulle skrive ned noen ord i dagboka mi har blitt et problem. Jeg begynner, jeg stopper, jeg stryker ut, jeg begynner på nytt og slik fortsetter det i det uendelige. Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om, for det har jeg alltid. Hodet mitt tar aldri pause, og uansett hvor mye jeg prøver å tone ned volumknappen for å dempe alt kaoset der inne, hjelper det fint lite.
Jeg har litt for mye å tenke på og mange ting som skal gjøres. Resultatet av denne jeg-klarer-ikke-å-skrive-noe greia er et fullt beger som holder på å renne over. I perioder der jeg ikke klarer å skrible noen meningsfylte ord ned på et papir, blir det meste ganske problematisk og ting hoper seg opp.
Jeg er veldig sliten og jeg vet ikke hvorfor. Uansett hvor mye jeg prøver å finne ut HVA det er som gjør meg så sliten, klarer jeg ikke å finne noen utløsende årsaker. Det eneste jeg har kommet frem til at det enten skylles jernmangel eller så er det... stress og de vanskelige tingene som plutselig slår ut i kroppen min. Jeg burde sjekket jernlagerne for lenge siden, men siden jeg har hatt denne idiotiske fastlegen og byttet av den nye ikke ble aktivert før 1.desember, har jeg enda ikke kommet meg avsted til noe legekontor. Vel. På tirsdag fikk jeg meg i alle fall endelig til å bestille en legetime. Selvfølgelig hadde hun nye dama ikke noe ledig før den 15.desember og det er ei god stund til.
Jeg føler at jeg ikke gjør stort annet enn å sutre over hvor sliten jeg er og den elendige konstentrasjonen min. Er det noe jeg ikke liker så er det å spre negative vibrasjoner til omverdenen og plage menneskene rundt meg med sure miner og et hengende hode. Dessverre er det vanskelig å skjule noen ting i blant.
Ja, ja. Tross all elendigheten har jeg i alle fall mange ting å se frem til som kommer til å sette punktum på noen av de mindre fine tingene. Jeg gleder meg for eksempel fryktelig mye til morgendagen er overstått, neste uke er ferdig (avslutning på Capio og ei hard uke med nesa ned i haugevis med tekster som skal gjenomgås) og til jeg har begge føttene plantet på velkjent, iskald Tromsø jord. Og ikke minst: juleferie!
Morgendagen kommer til å bli en slitsom og lang dag. Det har seg nemlig slik at hele skolen skal trave rundt i sentrum i fem timer med bøsser for å samle inn penger til et ungdomssenter på Sri Lanka. Jeg har alltid likt å drive med slike ting, men når formen ikke er helt tipp-topp frister det ikke å stå nesten stille i ei gågate i fem timer. Menmen. Krysser fingrene for at jeg har mer energi, er fullstendig oppegående og glad i morgen. Det gjelder bare å plassere den riktige foten ut av senga først i morgen tidlig. Jeg velger å tro at det skal gå bra.
I morgen kveld har vi juleverksted på skolen og det blir i alle fall fint. Pepperkakebaking, julelenke-laging, julekort, julemusikk og alt som hører med. Det blir koselig.
Jeg har, til tross for den mindre positive holdningen min vært ganske flink i dag. Når jeg er sliten og kaotisk blir jeg fort veldig svak, og elefantmonsteret utnytter det selvfølgelig så godt han kan. I ettermiddag tvang jeg meg selv til det evinnelige og gørrkjedelige kjøpesenteret på Åsane, dro innom apoteket og rasket med meg flerfoldige kostbare (de koster en formye) næringsdrikker, slengte dem i en pose og gikk. Reserveløsning. Klarer jeg ikke å spise nok, nei, da skal jeg i alle fall slurpe i meg ei komplett suppe med alt man trenger av næringsstoffer. Jeg hater spiseforstyrrelsen og jeg er fryktelig lei.
Jeg savner familien min og jeg gleder meg til å være sammen med dem i juleferien. Jeg gleder meg til å sitte på sofaen uten å gjøre noe, traske rundt på COOP OBS og irritere meg grønn over alle de desperate menneskene på julehandel, bake en haug med kaker - selv om bakemanien for lenge siden har forsvunnet, og pynte pepperkakehuset. Jeg gleder meg til lukten av julerøkelse, pappas slitsomme vaskerunde, mørketid, filmmaraton sammen med Inger, en forsinket bursdagsfeiring sammen med Merete og den logrende halen til hunden vår. Jeg gleder meg til og med til all snøen som for håpentligvis fortsatt ligger på bakken når jeg kommer hjem. Det er få ting som er så vakkert som ei jul i nord.
Jeg har litt for mye å tenke på og mange ting som skal gjøres. Resultatet av denne jeg-klarer-ikke-å-skrive-noe greia er et fullt beger som holder på å renne over. I perioder der jeg ikke klarer å skrible noen meningsfylte ord ned på et papir, blir det meste ganske problematisk og ting hoper seg opp.
Jeg er veldig sliten og jeg vet ikke hvorfor. Uansett hvor mye jeg prøver å finne ut HVA det er som gjør meg så sliten, klarer jeg ikke å finne noen utløsende årsaker. Det eneste jeg har kommet frem til at det enten skylles jernmangel eller så er det... stress og de vanskelige tingene som plutselig slår ut i kroppen min. Jeg burde sjekket jernlagerne for lenge siden, men siden jeg har hatt denne idiotiske fastlegen og byttet av den nye ikke ble aktivert før 1.desember, har jeg enda ikke kommet meg avsted til noe legekontor. Vel. På tirsdag fikk jeg meg i alle fall endelig til å bestille en legetime. Selvfølgelig hadde hun nye dama ikke noe ledig før den 15.desember og det er ei god stund til.
Jeg føler at jeg ikke gjør stort annet enn å sutre over hvor sliten jeg er og den elendige konstentrasjonen min. Er det noe jeg ikke liker så er det å spre negative vibrasjoner til omverdenen og plage menneskene rundt meg med sure miner og et hengende hode. Dessverre er det vanskelig å skjule noen ting i blant.
Ja, ja. Tross all elendigheten har jeg i alle fall mange ting å se frem til som kommer til å sette punktum på noen av de mindre fine tingene. Jeg gleder meg for eksempel fryktelig mye til morgendagen er overstått, neste uke er ferdig (avslutning på Capio og ei hard uke med nesa ned i haugevis med tekster som skal gjenomgås) og til jeg har begge føttene plantet på velkjent, iskald Tromsø jord. Og ikke minst: juleferie!
Morgendagen kommer til å bli en slitsom og lang dag. Det har seg nemlig slik at hele skolen skal trave rundt i sentrum i fem timer med bøsser for å samle inn penger til et ungdomssenter på Sri Lanka. Jeg har alltid likt å drive med slike ting, men når formen ikke er helt tipp-topp frister det ikke å stå nesten stille i ei gågate i fem timer. Menmen. Krysser fingrene for at jeg har mer energi, er fullstendig oppegående og glad i morgen. Det gjelder bare å plassere den riktige foten ut av senga først i morgen tidlig. Jeg velger å tro at det skal gå bra.
I morgen kveld har vi juleverksted på skolen og det blir i alle fall fint. Pepperkakebaking, julelenke-laging, julekort, julemusikk og alt som hører med. Det blir koselig.
Jeg har, til tross for den mindre positive holdningen min vært ganske flink i dag. Når jeg er sliten og kaotisk blir jeg fort veldig svak, og elefantmonsteret utnytter det selvfølgelig så godt han kan. I ettermiddag tvang jeg meg selv til det evinnelige og gørrkjedelige kjøpesenteret på Åsane, dro innom apoteket og rasket med meg flerfoldige kostbare (de koster en formye) næringsdrikker, slengte dem i en pose og gikk. Reserveløsning. Klarer jeg ikke å spise nok, nei, da skal jeg i alle fall slurpe i meg ei komplett suppe med alt man trenger av næringsstoffer. Jeg hater spiseforstyrrelsen og jeg er fryktelig lei.
Jeg savner familien min og jeg gleder meg til å være sammen med dem i juleferien. Jeg gleder meg til å sitte på sofaen uten å gjøre noe, traske rundt på COOP OBS og irritere meg grønn over alle de desperate menneskene på julehandel, bake en haug med kaker - selv om bakemanien for lenge siden har forsvunnet, og pynte pepperkakehuset. Jeg gleder meg til lukten av julerøkelse, pappas slitsomme vaskerunde, mørketid, filmmaraton sammen med Inger, en forsinket bursdagsfeiring sammen med Merete og den logrende halen til hunden vår. Jeg gleder meg til og med til all snøen som for håpentligvis fortsatt ligger på bakken når jeg kommer hjem. Det er få ting som er så vakkert som ei jul i nord.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
1 kommentarer:
Jeg har blå resept på næringsdrikkene, og betaler kunn 9 kr per stykk tror jeg;-)
Hvis jeg ikke hadde hatt det hadde jeg gått konkurs! er sikkert noe du kan ordne med legen din på Capio;-)