tirsdag

Pårørende og diverse.

Noe jeg fant i det siste nummeret av bladet til ROS.

Huskeliste til pårørende:


- Skaff deg oversikt over situasjonen, be om nødvendig informasjon.

- Medvirk i forhold til behandlingen av pasienten. (Jeg må legge til: hvis det er mulig. Jeg har aldri latt mamma og pappa være en del av behandlingen min; i alle fall ikke det opplegget, men etter hvert har jeg latt dem være en støtte og få informasjon om hva som egentlig skjer. Tror jeg.)

- Be om råd knyttet til samhandling med den som er syk.

- Ha også fokus på egen helse. (VIKTIG, VIKTIG!!! Det er fort gjort å glemme seg selv, når mye av fokuset og energien blir brukt på den som er syk.)

- Sett av tid til å gjøre egne aktiviteter.

- Prøv å bevare nettverket ditt.

Til familie og evnt. andre
- Den som sliter med spiseforstyrrelser, har behov for bekreftelse på alle områder. Det gjør godt å kjenne seg godtatt uten betingelser. Prøv å vise at han/hun blir satt pris på, enten han/hun spiser eller ikke.

- Vær ærlig. Med en åpen, ærlig og omsorgsfull holdning får man lettere rollen som støttespiller og ikke motstanden. Dette bidrar til å bryte isolasjonen og hindrer til at angst og depresjon setter seg fast og blir kronisk.

- Om konflikter oppstår, gi ikke etter av redsel for at situasjonen skal bli verre. Det kan føre dere inn i onde sirkler og nedbrytende handlingsmønstre.

- Forsøk å dreie oppmerksomheten bort fra mat og vekt. Oppmuntre heller til andre interesser og aktiviteter.

- Unngå bemerkninger som: ”Du ødelegger oss alle sammen” eller ”du driver oss til vanvidd.” Det legger et urettmessig ansvar for familiens helse og velvære på den som har en spiseforstyrrelse.

- Prøv å gi, men ikke krev omsorg for deg selv. Søk hjelp hos fagfolk eller snakk med andre som har vært igjennom en lignende situasjon.


Søsken:


- Pass på at også søsken får oppmerksomhet, rett ikke all oppmerksomhet mot den av barna som har en spiseforstyrrelse.

- Hvis du føler at du ikke rekker over alt, kan du kanskje alliere deg med noen gode venner som kan være med søsken på aktiviteter.

- Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig for søsken å balansere hjelpsomhet og tålmodighet med å heve sine egne behov.

Og til slutt:

Veien ut av spiseforstyrrelsen:

- Redusere sårbarheten

- Behandle fysisk sykdom

- Spise tilstrekkelig

- Sove nok

- Sørge for tilstrekkelig mosjon (… som ikke innebærer overtrening, men sunn og hensiktsmessig aktivitet.)

- Øke kompetanse på minst et område

- Sørge for positive opplevelser

- Unngå stimulerende midler

- Ha god rutine og rytme på måltidene

1 kommentarer:

Solveig Irene sa...

Nå har jeg sitti og lest gjennom omtrent hele bloggen din. Eller skumlest mye.. Og lest en god del. I omtrent 2 timer - nei jeg tuller ikke!

Og.. jeg har ikke ord. Følte at jeg satt i en slags kinosal og fulgte med på livet ditt. En rørende og vond film. Som plutselig tok en stor vending. At du fikk hjelp, god hjelp. Og jeg håper så sterkt at du klarer å fortsette kampen nå. At du og tilbakefall ikke hører sammen. For jeg har troen på deg!
Stå på Annika! En dag er jeg sikker på at du våkner og setter deg ved frokostbordet og spiser fordi du har lyst på. Fordi det smaker godt. En vakker dag vil du kunne si "Jeg er frisk", og mene det av hele hjertet ditt.
Jeg heier på deg :)

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive